Taushet er gull? : en studie av sammenhengen mellom dagligvarekjeden Lidls relasjon til norsk presse, og pressens mediedekning av Lidl

Abstract

23. september 2004 åpnet den tyske dagligvarekjeden Lidl sine første butikker i Norge. Deres noe mystiske ”ingen kommentar”‐strategi appellerte til norske journalister, og virksomheten fikk en enorm medieoppmerksomhet. Lidl klarte imidlertid ikke å overleve på det norske markedet, og 14. mars 2008 solgte virksomheten sine 50 butikker videre til konkurrenten Rema 1000. Denne masteroppgaven ser på sammenhengen mellom relasjonen mellom Lidl og norsk presse, og pressens mediedekning av Lidl. For å gjøre dette ble det gjennomført en kvalitativ analyse av relasjonen, samt en kvantitativ analyse av mediedekningen av Lidl. Analysene viser for det første at Lidls verdensanskuelse påvirket virksomhetens kommunikasjon og relasjon med journalistene. For det andre antyder analysene en viss sammenheng mellom relasjonens kvalitet og mediedekningens karakter. Virksomhetens selvlagde trusselbilde av pressen har imidlertid liten rot i virkeligheten, da mediedekningen var tilnærmet balansert.

The German grocery chain Lidl opened its first stores in Norway September 23rd 2004. The corporation’s mysterious ”no comment”‐strategy appealed to Norwegian journalists, and the corporation received enormous media attention. However, Lidl did not survive on the Norwegian market, and March 14th 2008 the corporation sold its 50 stores to the competitor Rema 1000. This master thesis explores the coherence between the relationship between Lidl and the Norwegian press, and the press’ media coverage of Lidl. Both a qulitative analysis of the relationship, and a quantitative analysis of the media coverage of Lidl, was implemented. First of all, the two analysis show that Lidl’s worldview affected the corporation’s communication and relationship with the journalists. Second of all, the analysis indicates certain coherence between the quality of the relationship and the character of the media coverage. However, the corporation’s self made image of the press as a threat did not represent reality, as the media coverage was approximately balanced.