Abstract
Tema for denne oppgaven er musikkbruken i David Lynch-filmen "Blue Velvet" (1986). Da det ikke foreligger noen innarbeidet tradisjon for analyse av filmmusikk, er metoden som brukes i denne oppgaven en blanding av flere innfallsvinkler. Den er satt sammen av noen av de analysene som finnes i faglitteraturen, samt mine egne oppfatninger av hvordan en slik metode bør se ut. For å komme filmmusikkens tverrfaglighet i møte, er både metoden og teorien som musikkbruken analyseres i lys av, satt sammen av litteratur fra teoretikere med forskjellig faglig bakgrunn. Studiet inneholder også en filmmusikkhistorisk oversikt, samt en presentasjon av David Lynchs særegne estetiske stil, og hans spesielle samarbeid med komponisten Angelo Badalamenti. Oppgavens formål er å presentere en tilnærming til filmmusikkanalyse, og bruke denne for å belyse musikkbruken i Blue Velvet. Det satstekniske aspektet ved musikken er ikke hovedfokuset. Fokuset ligger på hvordan musikken brukes som filmmatisk virkemiddel, hvordan den fungerer i sin kontekst - musikkens funksjoner, med andre ord.