Vikingblod og sjelekval : en studie i Hjalmar Borgstrøms operaverk Thora

Abstract

Den norske, senromantiske komponisten Hjalmar Borgstrøm (1864-1925) har vært lite behandlet i musikkhistorieforskningen, og hans opera ”Thora” (1894) er, så vidt meg bekjent, ikke blitt analysert tidligere. I denne masteroppgaven foretar jeg en verkfortolkning av dette stykket med Thoraskikkelsen og musikalsk karakterisering som sentral problemstilling. Denne problemstillingen belyses både gjennom musikkanalyse, kulturhistorisk kontekstualisering og diskusjon av metode på feltet operaforskning.

Metodedelen omfatter for det første en diskusjon av den valgte tilnærmingsmåten – Thorafiguren og musikalsk karaktertegning, med utgangspunkt i publikasjoner av Joseph Kerman, Carl Dahlhaus og Carolyn Abbate. For det andre tar jeg opp hvordan skrive om et historisk operaverk og problematiserer forholdet mellom historisk fortid og estetisk nåtid, et grunnlagsproblem innen musikkhistorisk forskning som Dahlhaus blant annet drøfter i sin bok ”Grundlagen der Musikgeschichte” (1977).

Et mål med oppgaven har vært å nærme seg og å se verket i forhold til datidens musikkultur og Borgstrøms estetiske horisont. Forstudiene til verkfortolkningen innbefatter derfor også en kulturhistorisk kontekstualisering hvor jeg presenterer Borgstrøms musikkoppfatning og operasyn, slik det kommer til uttrykk i hans egne opplysningsartikler. Her vier jeg dessuten spesiell oppmerksomhet til Borgstrøms og ”Thoras” stilling i forhold til 1800-tallets nasjonalisme, og går inn på hvordan operaverket, etter min mening, inneholder en motsetning mellom en ”norsk” og en europeisk orientering.

Borgstrøms opera tar utgangspunkt i et susjett fra Snorres kongesagaer som omhandler et antatt skille i norsk historie og en brytningstid i landet hvor den kristne troen får stadig bedre fotfeste, mens det hedenske, gamle Norge er i ferd med å gå under. Den historiske maktkampen og de religiøse omveltningene konsentreres hos Borgstrøm til et trekantdrama mellom elskerinnen Thora, den tapende Håkon jarl og den fremadstormende Olav Tryggvason, og med trellen Kark som narrerolle og tragisk figur. Min antagelse er at dette dramaet gjennom musikkens tilskudd ytterligere fortettes til en sjelekamp i Thoras indre. I verkfortolkningsdelen er det derfor fortrinnsvis den splittede Thorafiguren og hva slags musikk hun blir tildelt som opptar meg. Gjennom nærlesninger av sentrale steder i verket viser jeg hvordan dramaets dynamikk mellom åsatroen og kristendommen, kjærlighet og makt, svik og troskap, hevn og tilgivelse, liv og død kulminerer i den kvinnelige hovedrollefiguren som kamper i hennes indre.