Blåserekken : en studie i bruk av blåserekke i pop- og rockeband fra 50-, 60- og 70-tallet, og bruksområder i dagens populærmusikk.

Abstract

I masteroppgaven Blåserekken -En studie i bruk av blåserekke i pop- og rockeband fra 50-, 60- og 70-tallet, og bruksområder i dagens populærmusikk har jeg sett på forskjellige arrangementstekniske områder rundt det å bruke blåserekke som en del av besetningen i pop- og rockeband.

Som arrangør av musikk for forkjellige ensembler hender det ofte at jeg blir sittende med tekniske problemer og spørsmål som jeg ønsker å finne svar på i mitt arbeide. I den forbindelse hender det at jeg må finne litteratur som kan gi meg svar på disse problemene og spørsmålene. Det er skrevet mye litteratur om mange forskjellige typer ensembler som for eksempel kor, strykekvartett, storband osv. Et ensemble det imidlertid er skrevet lite om er pop- og rockeband med blåserekke. Av den grunn har jeg skrevet min masteroppgave om denne type ensemble, altså band med vokalist og blåserekke. Dette er en type ensemble som i det siste igjen har oppnådd popularitet etter en del år i dvale. Flere av dagens popmusikkartister har blåserekke som en fast del av sitt band, eller velger å bruke det på enkelstående konserter og turneer. Eksempler på dette er Amy Winehouse og Robbie Williams.

Oppgaven er todelt og i den teoretiske delen har jeg tatt for meg artistene Ray Charles og James Brown, og bandene Blood, Sweat and Tears, Chicago, Earth, Wind and Fire, Kool and the Gang og Tower of Power og analysert deler av deres musikk. I analysene har jeg blant annet sett på hvilken funksjon(er) det blåserekken spiller har, ulike og like harmoniske og rytmiske mønstre, og hvordan blåserekken forholder seg til resten av bandet. I den praktiske delen har jeg tatt for meg melodien Makes me wonder med Maroon 5, og skrevet den ut i syv forskjellige arrangementer basert og inspirert av resultatene jeg har funnet i de analysene jeg har gjort i den teoretiske delen.

Målet med oppgaven er å vise ulike måter blåserekken kan brukes på i dagens populærmusikk, ut ifra hvordan den ble brukt av de artistene og bandene som først tok den i bruk.