Selvlæring og rytmiske instrumentalister

Abstract

De siste tjue årene har flere og flere musikkundervisningsinstitusjoner begynt å undervise i musikk innenfor den rytmiske musikktradisjonen. Likevel er det mange uskolerte rytmiske musikere som ikke står tilbake for de skolerte når det gjelder å klare seg i arbeidsmarkedet som profesjonell utøver, og for mange skolerte musikere har mye av læringen sannsynligvis også foregått utenfor rammene av formell undervisning.

Denne oppgaven undersøker ikke hva som skiller en skolert rytmisk musiker fra en uskolert, men den prøver å finne ut noe om hva som foregår når musikere lærer seg på egenhånd. Problemstillingen er formulert slik: ”Hva kan selvlæring innebære, og hvilken rolle kan selvlæring spille for instrumentalister innenfor den rytmiske musikktradisjonen”.

For å prøve å finne litt ut av hvordan rytmisk instrumentallæring utenfor institusjonene kan foregå, har det i denne oppgaven blitt foretatt et forskningsintervju med tre selvlærte rytmiske instrumentalister som utøver på et høyt nivå. To av dem har imidlertid fått instrumentalundervisning i klassisk musikk, men ikke på deres nåværende hovedinstrument. Et av resultatene som kom tydeligst frem, er hvordan informantene tenker om repertoar. Repertoaret til en rytmisk instrumentalist består nemlig ikke først og fremst av de musikkstykkene musikeren kan fremføre. Repertoaret kan forklares som blant annet mindre musikalske ord og setninger, valg av plassering av disse ordene og setningene, sjangerforståelse, valg av måte å legge akkorder på og evnen til å finne sin plass i forhold til andre musikere. Når man lærer seg selv, ser det ut som fokuset oftere kan være på denne typen repertoar, enn på hele stykker som må interpreteres. Godt gehør vil også være en viktig ferdighet, fordi det så og si alltid brukes aktivt i samspill. Ved hjelp av hørselen justerer man seg hele tiden i forhold til sine medmusikanter, og velger ut hvilke musikalske ord og setninger som til en hver tid skal benyttes. Samtidig finnes det jobber hvor man leser ferdig arrangert musikk fra et notebilde. I følge informantene kan ferdigheter innenfor denne type jobber lettere læres gjennom tradisjonell musikkundervisning, enn selvlæring.

Oppgaven går ikke dypt inn i læringspsykologi, men med en praktisk tilnærming prøver den å undersøke hvordan rytmiske instrumentalister lærer å spille når de lærer seg på egenhånd. Kanskje kan det å vite litt om en selvlæringsprosess være et godt utgangspunkt når man skal finne frem til undervisningsmetoder innenfor en relativt ny undervisningsgren.