| dc.description.abstract | Sammendrag av hovedfagsoppgave i musikk, Guri Årsvoll;
Syng og lek - snakk samme språk .
Oppgaven dreier seg om foreldre og barns felles samvær i sang og lek. Utgangspunktet er min tro på at slik samhandling fører til felles-opplevelser og bedre kommunikasjon. Jeg ønsker at oppgaven skal synliggjøre tilbudet med musikkgrupper for foreldre og barn, og vise hva slags satsingsfelt dette kan bli i framtiden.
Målsettinger:
Hovedmålsetting for oppgaven er å bidra til at tilrettelagte musikkgrupper, organisert av kommuner og frivillige organisasjoner, blir et tilgjengelig tilbud for alle foreldre og deres barn i aldersgruppen 0-3 år.
Oppgavens delmål er å vise omfanget av og innholdet i aktiviteten med tilrettelagte musikkgrupper for foreldre og barn i dag. Dessuten viser oppgaven at aktiviteten med slike grupper bygger på forståelsen av ny spedbarnsforskning og musisk satsing.
Problemstillinger:
1.Hvilke faktorer har bidratt og bidrar til utviklingen av
tilrettelagte musikkgrupper for foreldre og barn?
- Nyere forskning med fokus på det kommuniserende spedbarnet og
viktigheten av tidlig interaksjon mellom foreldre og barn.
- Nyere musikkpedagogiske tendenser.
- Samfunnsforhold med vekt på småbarnsforeldres livssituasjon,
omsorgsarbeid og familiepolitisk utvikling.
2.Hvor stort er omfanget av tilrettelagte musikkgrupper for foreldre
og barn i dag?
- Hvor finnes det tilbud og hvem står som arrangør?
- Viser disse fire kategoriene likheter/ulikheter i forhold til
utbredelse og type tilbud?
¤ Musikk- og kulturskole ¤ Frelsesarmeen ¤ Private ¤ Andre ¤
Jeg har undersøkt tilbudets eksistens og drift, hvem som leder gruppene, hvilken bakgrunn lederne har, metode og repertoarvalg, hvem brukerne er.
3.Eksisterer det faktorer som gjør aktiviteten med disse
gruppene til et musikktilbud som inneholder verdier utover det
rent musikalske, i tilfelle hvilke?
Metodevalg:
Jeg har valgt å kombinere kvantitative og kvalitative metoder som gir informasjon i målbare tall og mengder, samtidig som menings- og forståelsesegenskaper kommer til uttrykk.
Undersøkelse og analyse av problemstilling 1 er litteratur-basert. Problemstilling 2 utfordret meg til å finne eksisterende musikk-grupper for foreldre og barn. Da jeg ikke fant noen oversikt over geografisk utbredelse eller hvem som står ansvarlig for tilbudet her til lands, utførte jeg en kartleggings-undersøkelse. Kartleggingen satte meg i kontakt med ledere av musikkgrupper for foreldre og barn over hele landet. Disse valgte jeg å dele inn i 4 kategorier: Musikk- og kulturskole, Frelsesarmeen, Privat og Andre.
I alt 108 informanter svarte på et utsendt spørreskjema om ledernes bakgrunn, rolle, målsettinger for virksomheten, tilhørighet i faglig nettverk, arbeidets opplevelser og drivkraft. Svarene fra spørre-skjemaet dokumenteres ytterligere av informasjon fra: intervju-samtaler med 5 ledere, observasjoner av deres arbeide og samtaler med deltagere på gruppene. De tre sistnevnte arbeidsmetodene viser også repertoar- og metodebruk, hvem som deltar på gruppene og hva deltagerne får igjen. Informasjon, resultater og svar fra alle metodene danner grunnlag for analyse av problemstilling 3.
Resultater og konklusjoner.
Funnene viser at de tilrettelagte musikkgruppene for foreldre og barn i dag ikke framstår som noe generelt frivillig tilbud for foreldre og barn (0-3 år) over hele landet. Hypotesen om at gruppene eksisterer med til dels store geografiske avstander bekreftes. Enkelte steder opptrer tilbudet mer samlet, som i Rogaland og Oslo/Akershus. Det finnes foreldre-barn-grupper i musikk både i byer og på landsbygd. Musikk- og kulturskolene er den største arrangøren av slike grupper. Frelsesarmeen har et utbredt tilbud med det de kaller Baby- og småbarnssang. Bare et lite antall foreldre-barn-grupper drives privat eller som tilbud innenfor spesielle interesseorganisasjoner. I samsvar med oppgavens hypoteser, viser funnene merkbare skiller i målsettinger og verdier ut fra hvem som står som arrangør, mens repertoar- og metodebruken er overraskende lik i de fire kategoriene.
Resultatene viser at lederne for foreldre-barn-grupper i musikk hovedsakelig er kvinner med i overkant av 4 års høyskole-utdanning. Det er oppsiktsvekkende at ledere med utdanning som varierer fra 0-10 års lengde og med varierende innhold, finner interesse i samme slags arbeid. Musikkpedagogene er høyest representert og dominerer kategoriene Musikk- og kulturskole og Private. Ledere i Frelsesarmeen utfører arbeidet som frivillig innsats og har ikke formell musikk-faglig kompetanse. Svært mange av dem har opprinnelige yrker som representerer ulike former for arbeid med mennesker og kommunikasjon.
Arbeidet som leder for tilrettelagte foreldre-barn-grupper i musikk representerer noe nytt fordi kommunikasjonen med både små og store deltagere i en gruppesituasjon står sentralt. Lederne anser selv arbeidet som krevende, men givende. Deltagelse i faglig nettverk eller kontakt med andre som driver grupper er viktig for yrkesstatus og stimulerer til faglig utvikling. Derfor må det i framtiden arbeides for utvikling av slike nettverk for alle ledere av foreldre-barn-grupper i musikk. Lederrollen krever at sosiale evner og kjennskap til gruppedynamikk går hånd i hånd med musikalske ferdigheter og formidlingsevne. Mine funn viser at kursdeltagelse i regi av Foreningen Musikk fra livets begynnelse og Frelsesarmeen, sammen med muligheter for egenutvikling, fram til i dag representerer den viktigste kompetanseutviklingen for lederne. Alle ledere bør streve etter en kompetanseheving utover egen yrkesbakgrunn, enten det gjelder bedre musikkforståelse og formidlingsevne, eller bedre kjennskap til gruppedynamikk og samspill mellom mennesker.
Undersøkelsen bekrefter at gruppelederne tar utgangspunkt i bruk av sang og musikk. Svarene viser likevel at det ikke er sangen og musikken i seg selv som er selve målet, men den samhandlingen som naturlig følger når voksne bruker sang og musikk i fellesskap med barn. Musikk har stor betydning for gode opplevelser, utvikling og kommunikasjon både for foreldre og barn i barnets første leveår. Den første tiden i et menneskes liv har også betydning for kulturell påvirkning, identitet og tilhørighet. Deltagelse i musikkgrupper for foreldre og barn blir noe mer enn bare det å synge sammen. Denne unike verdien er det viktig å synliggjøre for andre yrkesgrupper som arbeider med små barn og foreldre. Mine funn bekrefter at metode og opplegg for foreldre-barn-grupper i musikk i alle de fire kategoriene skaper relasjonsforhold mellom barn-barn, barn-leder, barn-foreldre, barn-andre forldre, foreldre-foreldre, leder-foreldre.
Det er hovedsakelig mødre som deltar og det sosiale utbyttet viser seg å være svært viktig for dem. Ledere i alle de fire kategoriene ser på det å skape sosiale nettverk for småbarnsforeldre som viktig. Slik tilhørighet og deltagelse i lokalsamfunnet er en viktig faktor ved bevisst helseforebyggende arbeid.
Tilfredse deltagere fungerer som viktige brikker i etableringen av dette nye faget. Positiv respons fra deltagerne fungerer som bekreftelse på ledernes arbeidsinnsats og er viktig for ledernes videre interesse og satsing innen fagfeltet. Min påstand om at virksomheten har både musikalske og utenommusikalske mål og verdier understrekes av den presenterte teorien og av resultater som at lederne i første rekke nevner mål og egenopplevelser som framhever kommunikasjon, samhandling og fellesskap. Musikken er likevel det sentrale i metode og innhold og det egentlige og naturlige middelet for oppnåelse av visjon og mål. Stadig repetisjon og et kvalitets-bevisst og variert utvalg av sanger gir deltagerne varige verdier og innhold til en kulturell ryggsekk som kan bæres med videre i livet og deles med kommende generasjoner.
For å oppnå en videre utvikling av tilbudet med tilrettelagte foreldre-barn-grupper i musikk, blir det viktig å satse på en utvidet informasjon og synliggjøring av faget i lokalmiljøer og i større tverrfaglige miljøer. Den store utfordringen i framtiden, vil være å opprettholde et attraktivt tilbud som fanger opp den type foreldre som i dag utgjør hovedvekten av deltagere, samtidig som det gis rom for foreldre fra flere sosiale og kulturelle miljøer. Gruppene bør framstå som et lavterskeltilbud, uten spesiell livssynstilhørighet, sosial eller kulturell profil. Jeg framhever musikk- og kulturskolene med sitt livssynsnøytrale ståsted som det ideelle stasingsområdet for videre utvikling av tilbudet. Aktivitet innen kommunal sektor gir gode muligheter for samarbeid på tvers av fagsektorer for et best mulig tilbud til flest mulig brukere. | nor |