Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:59:26Z
dc.date.available2013-03-12T11:59:26Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationJonassen, Kjetil Høyer. Musikalsk animasjon. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/27097
dc.description.abstractDenne avhandlingen tar for seg en genre det har vært skrevet lite om tidligere. Ut fra problemstillingen: Hvilke særtrekk har den industrialiserte tegnefilmmusikken i USA i perioden 1928-1940, og hvilken utvikling gjennomgår genren på disse årene?, har jeg ved hjelp av kildegranskning og analyse av 27 av Walt Disney's kortfilmer fra perioden, forsøkt å trenge dypere inn i tegnefilmmusikkens særpreg og egenart. Målet har vært å påvise hvilke musikalske særtrekk denne genren har, som vi ikke finner i annen type filmmusikk. Flere elementer gjør tegnefilmmusikken unik. Dens rolle som både bakgrunnsmusikk, karakteriserende og imiterende musikk (såkalt Mickeymousing), og som direkte lydeffekt, gjør dens filmatiske funksjon mye mer omfattende, noe som gir seg utslag i nærmest kontinuerlig musikk, og et ganske "schizofrent" forhold til det diegetiske filmuniverset. Samtidig legger den faste pulsen, som er nødvendig for å oppnå synkronisering mellom bilde og lyd, tydelige begrensninger på utformingen av musikken, til tross for at man utvikler teknikker som frigjør den noe fra pulsens ofte periodiserende effekt. Den handlingsmotiverte musikken (som følge av dens tette parallellitet med handlingen, og dens illustrering av visuelle bevegelser) bidrar på den ene siden til å understreke og utforme komikken i filmene, mens det også fører til en ofte "ulogisk" musikalsk utforming av musikken, spesielt i forhold til form. Siden det er handlingen som styrer, og musikken som følger, blir både det harmoniske, det tematiske, og det instrumenteringsmessige oppstykket av handlingen, og framtrer som en ekstremt hurtig skiftende kollasje av musikalske virkemidler. Også tegnefilmens bruk av folkemelodier, jazz og Neoklassiske elementer som hovedingredienser i en ellers ganske omfattende genremix, bidrar til det totale inntrykket av tegnefilmmusikken som en ekstremt fragmentert, veldig visuell, handlingsstyrt, stilistisk mangfoldig, og særegen genre. Gjennom prosjektet har jeg også fått bekreftet at Walt Disney var den ledende aktøren innenfor dette feltet i USA, og i forkant, ikke bare på den animasjonsmessige siden (som han har fått mest oppmerksomhet for i ettertid), men også den musikalske (og da spesielt i forhold til interaksjonen mellom lyd og bilde). Dette ble først og fremst oppnådd gjennom bevisste holdninger, gode arbeidsmetoder og kreativitet i alle ledd.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleMusikalsk animasjon : Om musikken i Disney kortfilmer 1928-1940en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-09-25en_US
dc.creator.authorJonassen, Kjetil Høyeren_US
dc.subject.nsiVDP::110en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Jonassen, Kjetil Høyer&rft.title=Musikalsk animasjon&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-7427en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo5121en_US
dc.identifier.bibsys031759742en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata