| dc.description.abstract | Dette er en todelt masteroppgave. Den består av en skriftlig teoretisk del og en praktisk del i form av to egenproduserte komposisjoner som knyttes opp mot den teoretiske delen. Det skal være stor faglig sammenheng mellom de to og er sammen ment å utgjøre helheten i oppgaven. Mine egne komposisjoner i den praktiske delen, er i tillegg ment å være gjenstand for faglig vurdering i seg selv og som selvstendige produksjoner.
Oppgavens teoretiske del ser på hvordan filmlyd, og filmmusikk kan virke narrativt i moderne amerikansk film. Med narrativt mener jeg fortellende. Hvordan utnyttes de ulike egenskapene og kvalitetene til lyd og musikk til å hjelpe bildene å fortelle filmens historie?
Selve problemstillingen dreier seg om hvorvidt filmlyd har beveget seg inn i narrative roller som tradisjonelt har vært tilskrevet musikk: Har filmlyd og lydeffekter egenskapene til å ta aktivt del i en films auditive sjikt, på samme måte som musikk? Er dagens filmlyd av så høy håndverkmessig og kunstnerisk kvalitet, at den kan utfordre filmmusikkens posisjon?
Definisjonene av hva som er filmlyd, hva som er filmmusikk og hva som er deres sentrale egenskaper, står sentralt underveis. Problematiseringen av et definitivt skille, tvetydighet, dobbeltfunksjoner og lignende er viet stor oppmerksomhet. I oppgaven trekkes det frem eksempler fra sentrale filmer, der både lyd og musikk spiller en viktig rolle i hvordan historien blir fortalt. Viktige filmkomponister og lyddesignere fra amerikansk filmindustri vil bli omtalt for å illustrere eksempler og være til bruk i analyse.
Filmmusikkens og filmlydens historie er innledningsvis oppsummert i grove trekk. Videre er de forskjellige kategoriene innen filmlyd og filmmusikk definert og beskrevet. Det er også en del begreper innen filmmusikk og filmlyd, både norske og amerikanske, som vil bli utdypet og gjort rede for.
I store deler av denne oppgaven er det hensiktsmessig å bruke lyd som fellesbetegnelse for kontentum, dialog og stillhet, da jeg kommer til å fokusere på forholdet mellom filmlyd og filmmusikk. Stillhet kan brukes som et auditiv virkemiddel i film, og befinner seg innenfor det auditive sjiktet sammen med dialog og kontentum. Oppgaven går nærmere inn på definisjonene av de forskjellige lydsjiktene slik lyddesignere bruker dem. Selve tittelen lyddesigner er også beskrevet.
Etter å ha sett på den historiske utviklingen og etablert en forståelse for de forskjellige termene og funksjonene til filmmusikk og filmlyd, trekkes det frem eksempler på hvordan bruken og funksjonene deres går over i hverandre.
Den mest åpenbare forskjellen på kvalitetene til filmlyd og filmmusikk, er at lyd kan gjengi faktiske lydkilder; for eksempel lyden av trafikk, brann og eksplosjoner, bølger og strand og så videre, mens musikk har den kvaliteten at den med instrumenter kan fremme melodier og harmonier, og dermed stemninger og følelser på måte som ikke lyd kan. Hvordan disse kvalitetene blir utnyttet vil være vesentlig. Det er særlig hvordan filmens sjanger og uttrykk defineres gjennom filmlyd og filmmusikk denne oppgaven legger vekt på.
Det som betegnes som filmens main title blir vanligvis brukt til Ã¥ sette oss i en stemning og gi oss forventninger om hva slags film eller historie vi skal se. Særlig filmens sjanger blir ofte definert tidlig gjennom filmens â tittelmusikkâ .
Filmens main title er altså viktig i oppgaven. Mot slutten av den teoretiske delen ser vi et eksempel på hvordan filmlyd sammen med filmmusikk kan brukes under en main title. En aktiv lydbruk i main title kan begrense seg til lyd alene eller det kan være lyd sammen med musikk. Da det ikke er langt på nær så vanlig å ta i bruk lyd og lydeffekter alene, er det sistnevnte som er hovedfokus i oppgaven. Dette er for å eksemplifisere en vanlig bruk av lyd i moderne film, og ikke noe som gjøres unntaksvis.
Dette leder oss inn på den praktiske delen, som er viet til nettopp main title. Den består av to egenproduksjoner som hver for seg skal knyttes opp mot to sentrale Hollywood-produksjoner. De to produksjonene er basert på et filmmanus jeg har fått i oppdrag å komponere musikk til, og er to versjoner av en main title til samme film. Den ene produksjonen består av ren originalmusikk, komponert og arrangert for filmen. Den andre produksjonen er en komposisjon sammensatt av lyder, lydeffekter og musikk. Begge er ment å peke frem mot filmens handling og noen av dens viktige elementer. Ved en gjennomgang og sammenligning prøver jeg å finne ut om både lyd og musikk ved aktiv bruk kan fortelle en og samme historie, dog på svært forskjellige måter. For analyse av mine egne produksjoner følger det med et partitur som notevedlegg til musikkomposisjonen. Til lydkomposisjonen er det vedlagt et såkalt cue sheet der alle lydsporene og deres innhold er skrevet ned. Et cue sheet er et slags oversiktsdiagram over alle auditive hendelser gjennom tidsforløpet i en film. Vi kan lese av sekund for sekund hvilke lyder og effekter som er brukt.
Musikken analyseres delvis ved hjelp av partitur der det legges vekt på tonespråk og arrangering. Det er imidlertid ikke en grundig tone-for-tone- eller funksjonsanalyse av selve partituret, men ment som et hjelpemiddel til å kunne referere til utvalgte tidspunkt i musikken. Analyse av lyden er gjort ved hjelp av tidskoder og beskrivelse av lydeffektene og intensjonene bak dem. Begge produksjonene er knyttet opp mot hver sin Hollywood-produksjon der jeg mener lyden spiller en sentral rolle for hvordan vi eksponeres for auditive føringer som peker mot historien som komme i løpet av de første minuttene av filmen.
Kort oppsummert er analysen dels beskrivende fremfor detaljbasert. Det som er viktig er selve essensen i stykkene. Hva er det som gjør at komposisjonene fungerer som main title til den bestemte filmen, og er de relevante i forhold til sentrale Hollywood-produksjoner?
Dette blir etterfulgt av et sammendrag og en konklusjon der jeg forteller hva vi har sett eksempler på og hva de har fortalt oss. Hva er tendensene i det auditive sjiktet til film, og hva er svaret på problemstillingen? | nor |