I am a bird now : Iscenesettelse av androgyne stemmer i popmusikken

Abstract

I masteroppgaven I am a bird now drøfter jeg hvordan utypiske, androgyne stemmer kan bidra til å overskride kulturelle forestillinger om forskjell. Jeg leser stemmer som performative uttrykk som benyttes til aktivt å konstruere kjønnsidentitet istedenfor passivt å uttrykke kjønnsidentitet, drøfter kulturelle forestillinger om stemmen som bidrar til å opprettholde forestillinger om forskjell og vektlegger androgynitet som en overskridende mulighetsposisjon. Stemmen er et instrument som i seg selv forstås som kjønnet. Og stemmer og sang er uttrykk og praksiser som gis kjønnede betydninger. Med utgangspunkt i en postmoderne kjønnsforståelse drøfter jeg i oppgaven hvordan kjønnsidentitet skapes gjennom performative handlinger, og mer spesifikt hvordan kjønnsidentitet skapes, kommuniseres og tolkes i og gjennom stemmen. Gjennom drøftinger av ulike kulturelle forestillinger om stemmen og analyser av utypiske stemmer, argumenterer jeg for at stemmer må leses som varierte, foranderlige og diskursivt situerte uttrykk som på ingen enkel måte kan forstås som å være uttrykk for en bakenforliggende ”naturgitt essens”. På den populærmusikalske scenen finnes en rekke artister som ved hjelp av sin visuelle og vokale iscenesettelse overskrider normative forestillinger om identitet og kjønn. Analysene i masteroppgaven sentreres rundt stemmeuttrykk som på ulike måter fremstår som androgyne, kjønnsoverskridende og skeive. Oppgavens hovedanalyse tar utgangspunkt i Antony Hegartys kjønnsambivalente univers slik det presenteres av Antony and The Johnsons på plata I am a bird now (2005). På denne plata viser Antony en ambivalent kjønnsidentitet gjennom et bredt spekter av performative uttrykk. Jeg presenterer en kontekstuell lesning av plata I am a bird now med tyngdepunkt i en drøfting av Antonys kjønnsambivalente uttrykk, og vektlegger i særdeleshet hvordan dette androgyne og kjønnsoverskridende uttrykket formidles i og gjennom stemmen hans. De artistene jeg har valgt å presentere mener jeg spiller en viktig rolle i et synliggjøringsprosjekt av dissonerende, subversive og mulighetsutvidende uttrykk i forhold til en kulturelt etablert norm. I tillegg kan uttrykkene leses på skeive måter og slik innby til alternative og normutfordrende tolkningsmuligheter. Ved musikalsk, tekstlig, visuelt og vokalt å kommentere og fornye symboler for kjønn og identitet bidrar artistene til å debattere kulturelle forestillinger om kjønn og seksualitet.