En gjennomhøring av Soul of Things I : Analyse av betingelser for opplevelse av rytmisk struktur

Abstract

Soul of Things I er en jazzballade innspilt av Tomasz Stanko Quartett i Oslo (Rainbow Studio), utgitt på ECM i 2002

Formålet med oppgaven er å presentere Soul of Things I og knytte låten til teorier om rytme. Oppgaven er bygget opp rundt inndelingen av formen til Soul of Things I, som er femdelt. De fem delene analyseres i fem kapitler der ulike temaer tas opp. Beskrivelsene og analysene av musikken er gjort på bakgrunn av en transkripsjon av låten.

Oppgavens innledning setter en quasifilosofisk ramme for undersøkelsene i de fem kapitlene. Har tingene sjel? Har musikken sjel? Argumentet i denne innledningen skiller mellom det fysiske og det ikke-fysiske og legger en føring i retning av at hverken ting eller musikk har sjel. Men når vi sier at ting eller musikk har sjel, er det snakk om en metaforisk sjel som tillegges tingene eller musikken. Det er snakk om at den som sier at ting eller musikk har sjel også har et spesielt forhold til disse tingene eller denne musikken.

Oppgaven konkluderer med at det er et mystisk forhold mellom det fysiske lydforløpet og opplevelsen av dette som rytmisk struktur. Den empiriske undersøkelsen viser nemlig at det er lydforløpet opplevd som konkret bevegelse i forhold til en abstrakt inndeling i pulsslag og et metrisk system som danner grunnlaget for begrepet rytmisk struktur. Denne pulsen viser seg ikke i notasjonssystemet og kan ikke konkretiseres som en absolutt regelmessighet. Den er basert på en forventning om videre utvikling i lydforløpet, og denne forventningen er ikke tilgjengelig gjennom empiriske undersøkelser av lydforløpet.

Den overordnede hypotesen i oppgaven: Måten de konkrete bevegelsene formidler og forholder seg til en puls på, er rytmisk struktur. Hypotesen bygger på skillet mellom det fysiske lydforløpet på den ene siden og forestillingen om bevegelse på den andre. Disse to sidene tilsvarer to trinn i en kommunikasjonskjede mellom musikk og mottager.

Denne forestillingen om bevegelse skilles videre i konkrete og abstrakte bevegelser, der de konkrete forstås som en opplevelse av det fysiske lydforløpets tilstedeværende slag, anslag, ansatser osv. De abstrakte bevegelsene skilles fra de konkrete ved at de abstrakte bare finnes som forestilling. Jeg antar at de abstrakte bevegelsene formidles av de konkrete ved at de konkrete oppleves å forholde seg til de abstrakte på en bestemt måte. Abstrakte bevegelser avgrenses til å gjelde forestillingen om en puls og en metrisk inndeling.

Pulsen og den metriske inndelingen i takter og runder er fundamental for forståelsen av utvikligen til de konkrete bevegelsene som struktur. Problemet med å konkretisere pulsen handler om å plassere pulsslagene i forhold til de konkrete bevegelsene. Når disse byr på forskjeller i samtidighet mellom ansatser og anslag som forholder seg til det samme pulsslaget, blir spørsmålet "hvor" pulsen "er".

Videre undersøkelser av dette pulsnivået bringer inn begrepet regelmessighet, som skilles i absolutt regelmessighet og opplevd regelmessighet. Skal analyse av struktur baseres på en absolutt regelmessighet eller en opplevd regelmessighet? Spørsmålet er vesentlig i tilknytning til en analysemetode der avvik fra en norm undersøkes i forhold til kvalitative vurderinger av den rytmiske utviklingen.

Betingelsene som er empirisk målbare i lydforløpet og betingelsene som er basert på forventninger hos mottageren danner to ulike verdener. Den bestemte måten et rytmisk forløp er spilt på gir ikke bare opplevelsen av struktur, men også en hel rekke abstrakte forestillinger på høyere plan. Liv og kraft, personlighet og karaktér er noen metaforiske beskrivelser som samler endel av disse kvalitetene, og jeg antar at også disse danner betingelser for opplevelsen av rytmisk struktur. En undersøkelse av samsvar mellom lydforløpets fysisk tilstedeværende betingelser for rytmeopplevelser og hele denne abstrakte forestillingsverdenen som dannes på bakgrunn av forventninger og kvalitative vurderinger av det som skjer i den strukturelle utviklingen krever en annen tilnærming enn den empiriske.