THE BIG PICTURE : Om iscenesettelse av stemmen

Abstract

Med utgangspunkt i populærmusikk, og da spesielt den såkalte singer-songwriter, tar denne oppgaven for seg hvordan vokal iscenesettelse kan påvirke vår opplevelse av stemmen, musikkens mening og låtens identitet. Sangstemmen er oss nærrmere enn noe annet instrument, og den kommuniserer langt mer enn selve ordene som synges. Denne oppgaven søker å si noe om stemmens potensial som meningsbærer, både som tekstformidler og som klanglig element i en større musikalsk og noen ganger også sosial kontekst. Derfor tar den første delen av oppgaven for seg stemmen i seg selv, mens begrepet "vokal iscenesettelse" står sentralt i oppgavens andre del. For hvordan vi hører stemmen avhenger ikke bare av stemmen i seg selv: Det dreier seg i like stor grad om hva stemmen gjør i og med det aktuelle lydbildet. Oppgavens hoveddel tar for seg hvordan iscenesettelse av stemmen gjennom blant annet produksjon og instrumentering kan virke inn på vår opplevelse av stemmen, samt hvordan iscenesettelsen kan være avgjørende for det musikalske uttrykket. Forholdet mellom stemmen og de omgivelsene den opptrer i er viktig her. Gjennom analyse av et utvalg låter av Joni Mitchell, Elliott Smith, Bright Eyes og Damien Jurado, diskuteres stemmens performativitet, plassering og funksjon. Overdubbing, stemmen i det fysiske og sosiale rom, intimitet/distanse, instrumentale og akustiske omgivelser, samt stemmens plassering i lydrommet er noen av temaene som berøres i forbindelse med analysene.