Musikk og bevegelse : Hvordan kan "musikk som bevegelsesfag" være en fagdidaktisk konsepsjon for musikkfaget?

Abstract

Musikk og bevegelse er i mange situasjoner forbundet med hverandre. Kroppslig bevegelse kan knyttes både til musisering og lytting til musikk. Kinestetisk-motoriske elementer kan også sies å være egenskaper ved musikken selv. Dette har ført til at bevegelse ofte inngår i musikkundervisningen. Denne masteroppgaven tar for seg bruk av bevegelse i musikkundervisningen, og drøfter dette i lys av musikkdidaktisk teori. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan ”musikk som bevegelsesfag” være en fagdidaktisk konsepsjon for musikkfaget? For å løse problemstillingen har kvalitative forskningsmetoder blitt brukt: litteraturstudier, observasjoner og intervju. Emile Jaques-Dalcroze sin metode for musikkundervisning beskrives for å vise hvordan man kan bruke bevegelse for å lære om musikk, utvikle gehør, ekspressivitet og forståelse for musikken som kunst. Observasjoner og intervju har blitt benyttet for å danne en forståelse av hvordan denne undervisningen foregår. I arbeidet med problemstillingen drøftes det om Dalcroze-metoden kan være et eksempel på den fagdidaktiske konsepsjonen ”musikk som bevegelsesfag”. Teori om musikkfagets ulike fagsyn eller didaktiske konsepsjoner og posisjoner er derfor vektlagt. Denne teorien knytter seg til musikkfagets identitet, fordi den sier noe om hva vi mener musikkfaget skal fylles med av mål, innhold og arbeidsmåter. Musikk som undervisningsfag knytter seg til to fagområder: pedagogikk og musikk. Innenfor pedagogikken er det didaktikken som er relatert til praktisk undervisning og undervisningsteori. Musikkens undervisningsfag må forholde seg i spenningsfeltet mellom begge fagområdene. Redegjørelsen og drøftingen angående hvordan konsepsjonen ”musikk som bevegelsesfag” kan ha en fagdidaktisk forankring til musikkfaget, søker å forene disse to fagområdene. For at ”musikk som bevegelsesfag” skal kalles en musikkdidaktisk konsepsjon, må undervisningen som legger denne konsepsjonen til grunn, innebære mer enn å bruke bevegelse som en metode eller arbeidsform. Konsepsjonen må også innebære et musikksyn der bevegelse sees på som et av musikkens kjennetegn. Konsepsjonens fundament hviler derfor på et musikksyn som omfatter bevegelse, der dette får konsekvenser for den praktiske undervisningen.