Abstract
Det finnes mange dekkende begreper som refererer til den musikalske helheten, men ”sound” er sannsynligvis den termen som benyttes mest eksplisitt i denne sammenheng. På norsk har det vært vanlig å oversette sound enten med lyd eller lydbilde, men av forskjellige årsaker som jeg kommer nærmere inn på i oppgaven, har jeg valgt å benytte ”sound”. Den utbredte bruken av begrepet i et utall forskjellige betydninger og sammenhenger har imidlertid medvirket til en viss grad av tåkelegging, og jeg har hatt som mål å peke på de ulike elementene som bidrar til å påvirke soundet.
Med utgangspunkt i tanken om at noen musikalske parametere virker soundbestemmende, har jeg utviklet en modell for å betrakte soundet som resultat av teknologiske og stilistiske parametere. Interaksjonen mellom teknologi og spillestil står sentralt i denne oppgaven, og jeg ser blant annet nærmere på hvordan gal eller ikke-intendert bruk av teknologisk utstyr har gitt seg utslag i ulike musikalske utrykk. I oppgaven tar jeg også for meg hvordan elgitar og vokal gjennom teknologisk iscenesettelse fungerer soundbestemmende på hver sin måte. Det teoretiske fundamentet fra de første kapitlene fungerer som springbrett for de auditive analysene i det siste kapittelet.