| dc.description.abstract | Temaet for denne hovedoppgaven er den engelske renessansekomponisten William Byrd og hans Messe for 4 stemmer, der jeg leter etter spor av en eventuell kobling mellom musikk og samfunn i verket. Nettopp forholdet mellom musikk og samfunn fremstår som en interessant og utfordrende problemstilling, og jeg mener det har vært overraskende lite fokus på dette feltet innenfor tidligere forskning på renessansens musikk. Vi registrerer i denne sammenheng at det i renessansen fremstår mange betydelige komponister som viet sine liv til musikken, på samme tid som Europa gjennomgår mange forandringer både på det politiske og økonomiske plan, og kanskje særlig innenfor religion. Reformasjonens utbredelse førte med seg en rekke forandringer innenfor kirken, og i en slik oppbruddstid var det til tider kaotisk rundt omkring i Europa. Særlig i England var forholdene urolige på store deler av 1500-tallet, med forandringer i statskirken etter de ulike monarkenes standpunkt, og med dette ser vi at William Byrd vokste opp i en urolig tid.
Jeg har valgt å dele avhandlingen inn i fire hovedkapitler, der første kapittel inneholder en historisk oversikt, som trekker frem de viktigste kirkepolitiske hendelsene i Europa, for så å bevege meg mer spesifikt mot England og William Byrd. Målet med hele første kapittel er å sette William Byrd i sammenheng med sin kontekst for å se under hvilket samfunnsbilde han vokste opp i. I kapittelet skal jeg prøve å vise bakgrunnen for Byrds vanskelige livssituasjon, og hvilke følger hans katolske ståsted fikk for ham. Jeg prøver således å belyse spørsmål som: hva skjedde egentlig i Europa, og kanskje spesielt i England, under hans levetid? Hvilke samfunnsmessige endringer foregikk på denne tiden, og hvilke innvirkninger fikk dette på den mektige kirkens posisjon? Og ikke minst, hvilke innvirkninger fikk dette på folks hverdag?
Neste kapittel vil være et slags bindeledd mellom de ulike delene i oppgaven, der jeg trekker frem den katolske kirkemusikken, og dens plass innenfor den nye statskirken. Her ønsker jeg å se nærmere på Byrds situasjon som katolikk i et reformert samfunn, og hva slags vilkår han hadde for å utøve sitt komponistvirke og sin religion. Dette kapittelet danner også et essensielt grunnlag for den videre diskusjonen i min avhandling, og her melder det seg mange viktige spørsmål med tanke på hvorfor Byrd valgte å forbli katolikk til tross for de farene som lå i nettopp dette. Hvorfor slapp egentlig Byrd unna dødsstraff, og hvordan reagerte han når han så at flere av hans nærmeste venner ble henrettet for sin personlige tro? Kan dette ha kommet til uttrykk i musikken, og i så fall i hvilken grad? I kapittel 2.3 og 2.4 vil jeg se nærmere på dette, der jeg i kapittel 2.4 også ønsker å trekke frem flere av samtidens teoretikere, og deres uttalelser om forholdet mellom tekst og musikk. Her vil særlig en mann som Thomas Morley få et spesielt fokus, siden han er en av de fremste representantene for praksisen blant engelske komponister.
I tredje kapittel vil jeg foreta en analyse av Messe for 4 stemmer, med et spesielt henblikk på forholdet mellom tekst og musikk. Innledningsvis vil det bli en liten diskusjon rundt det vanskelige spørsmålet om valg av egnet analysemetode. Deretter følger et kort historisk overblikk over verkets tilblivelse, etterfulgt av en generell gjennomgang av verket, før jeg foretar en kort sammenligning med hans andre messer, siden alle messene viser et visst slektskap seg i mellom. I den korte analysen av verket vil jeg forsøke å trekke frem viktige musikalske hendelser, og samtidig peke ut visse særtrekk i William Byrds personlige stil. Jeg ønsker i den sammenheng å presisere at analysen blir en generell beskrivelse av musikken, og jeg har derfor ingen anledning til å gå svært nøye inn på alle detaljmessige forhold i messen. Dette er også årsaken til at jeg foretrekker å kalle det en beskrivelse i stedet for en analyse.
Gjennom hele oppgaven vil jeg forsøke bitvis å legge frem interessante poenger omkring Byrds messe, og verkets eventuelle referanse til sin kontekst. Nettopp dette forholdet gjør at jeg setter av nokså mye plass til den historiske rammen, siden jeg ser på dette som en nødvendighet, ved at jeg vil hevde at betydningen av dette aspektet har vært relativt nedprioritert i mange tidligere avhandlinger. Gjennom siste kapittel vil jeg så forsøke å knytte sammen den historiske rammen med musikken, og på en utførlig måte diskutere en eventuell forbindelse mellom Byrds Messe for 4 stemmer og samfunnet omkring. Her vil jeg vurdere om det kan finnes symbolske elementer i verket, som kan kobles til de samfunnsmessige forholdene i England, og dette vil blant annet bli gjort ved å vurdere likhetstrekk med de såkalte politiske motettene fra 1580-årene, i tillegg til at jeg forsøker å se etter slike trekk i de andre messene. Med utgangspunkt i dette vil denne hovedoppgaven derfor ha følgende problemstilling: Hva er karakteristisk for forholdet mellom tekst og musikk i William Byrds Messe for 4 stemmer , sett i sammenheng med de kirkepolitiske forholdene i England? | nor |