"veltalenhet har mange ytre former..." : En studie av Andrea Gabrielis madrigaler i lys av en helhetlig retorikkforståelse

Abstract

Andrea Gabrieli (1532/33 – 1585) var en av mange renessansekomponister som skrev musikk innen en polyfon tradisjon. Gabrieli levde mesteparten av sitt liv i Venezia og arbeidet blant annet som organist i San Marco kirken. Selv om Gabrieli ikke er kjent for de fleste i dag tyder hans virke og omfattende produksjon innen både sakral og verdslig musikk på at han var en anerkjent komponist i sin samtid. Gabrielis produksjon blir ofte beskrevet som typisk for tiden ved at den representerer en rekke ulike sjangere og et variert uttrykk.

Oppgavens hovedmål er å beskrive forholdet mellom musikk og retorikk i Gabrielis madrigaler. Å knytte madrigaler til retorikk er en naturlig innfallsvinkel da musikken på 1500-tallet fikk en stadig større tilknytning til de språklige vitenskapene. Men begrepet retorikk kan forstås og defineres på mange måter, og jeg har valgt å benytte en helhetlig retorikkforståelse som utgangspunkt for mine undersøkelser. En slik forståelse av retorikk er bygget på en definisjon av begrepet som innebærer en enhet mellom innhold og form. Dessuten omfatter definisjonen kommunikasjon mellom de aktuelle deltakerne og de ulike elementene involvert i et musikkverk eller annen ytring. Beskrivelser av musikk basert på denne retorikkforståelsen skiller seg fra det tradisjonelle musikkvitenskapelige synet på sammenhengen mellom musikk og retorikk. I oppgavens første del diskuteres derfor ulike syn og metoder for å beskrive madrigalenes elementer, og hvordan en helhetlig retorikk er i samsvar med renessansens eget retorikkideal. Det er oppgavens andre mål å vurdere hvorvidt det utvidede retorikkbegrepet er et egnet redskap til forståelse av madrigalene.

Beskrivelsene av madrigalene utgjør oppgavens største del og omfatter i alt tolv ulike madrigaler fra Gabrielis produksjon. Jeg har lagt vekt på å beskrive madrigaler som representerer ulike uttrykk innenfor sjangeren og som kan belyse ulike retoriske virkemidler og sammenhenger. Madrigaltekstene er også svært forskjellige i disse sangene, og spenner fra dypt alvorlige til humoristiske og erotiske. Beskrivelsene viser blant annet hvordan Gabrieli brukte ulike musikalske virkemidler til de ulike tekstene.

En helhetlig retorikkforståelse vektlegger bruk av hørselssansen, og fullstendig mening i et musikalsk eller talt uttrykk kan først oppnås gjennom å lytte. Beskrivelsene er derfor i stor grad basert på innspillinger av madrigalene i tillegg til det eksisterende notematerialet.