| dc.description.abstract | Bachs kirkelige vokalverk er blant de rikeste skattene i den europeiske musikkhistorien. Storheten i dette verket viser seg på flere områder; både på det musikalskstrukturelle plan, innen ulike genrer og stil, når det gjelder ulike musikalskretoriske uttrykk og forskjellige typer emblematikk, samt også på bibelhermeneutikkens område. I denne fremstillingen er det gjort forsøk på å trekke frem ulike sider ved Bachs utlegning av teksten i hans kirkelige vokalkomposisjoner. Det er tatt utgangspunkt i tre emner, eller tilførselskategorier i Bachs verk. Disse tre hovedområdene er: teologi, retorikk og emblematikk. Disse tre områdene er vesentlige faktorer som til sammen har vært med å forme Bachs musikkspråk og å gi det et tydelig og høyst personlig uttrykk.
Fra et teologisk synspunkt er det fra forskjellige hold blitt anvendt flere ulike benevnelser på Bachs kirkemusikk. Enkelte har beskrevet hans verker som prekener i toner , eller teologi artikulert som musikk , mens andre har brukt ord som troens musikkspråk . Det er ingen tvil om at Bach hadde til hensikt å forkynne med sine kantater, oratorier og pasjoner, og at han søkte å gi en adekvat tolkning av søndagens preken i sin gudstjenestemusikk. Et aktuelt spørsmål er hvordan vi tolker og leser disse musikalske prekenene i dag. Bachs musikk som forkynnelsesmusikk står i en protestantisk kirkemusikktradisjon som kan spores helt tilbake til reformasjonen og Martin Luther. Hans holdning overfor tekstutlegningen var å formidle Guds Ord på en klarest mulig måte. En slik holdning bevitnes både av hans egne kommentarer i hans private Bibel, samt hans rikholdige bibliotek av åndelig litteratur. En grundig fordypning i tekstene til de forskjellige søndagene i kirkeåret ligger sannsynligvis til grunn for enhver musikalsk utlegning av disse tekstene. Dette gjelder i tolkningen av både selve Bibelteksten og av de parafraserende madrigaltekstene.
Bachs sterke ønske om å formidle et klarest mulig budskap gjennom sine kor og koralsatser, resitativer og arier, er dermed også foranledningen til en sterk fokusering på den musikalske retorikken og en rik og nyansert bruk av forskjellige affektfremkallende virkemidler. All barokkmusikk er i sitt vesen retorisk preget. Om vi skal bedømme Bachs tonespråk i forhold til andre komponisters tonespråk fra hans tid, må hans formidlingskunst sies å være satt sammen av et vokabular med en slik slagkraft som ingen andre kan oppvise maken til. Enhver sats fra Bachs hånd er unik; det er aldri snakk om rutinemessig omgang med det musikalske håndverket. Bach følger aldri et opptråkket skjema, hans kantateverk er en oppvisning av en uendelig variasjonsrikdom i både form og innhold.
Også den utstrakte bruken av symboler (emblemer) i Bachs vokalkomposisjoner fortjener oppmerksomhet. Denne symbolbruken kan gi seg utslag på flere områder; som for eksempel i form av tallsymbolikk (en ikke hørbar form for symboler), samt i form av valg av stemmeleie, valg av instrumenter og i bruken av koralstrofer i en sats.
I forhold til tallsymbolikken, er Bachs verker gjennomsyret av tall og matematisk orden, som spenner fra et verks samlede oppbygning og ned til den enkelte satsens utforming med dens skjulte tallsymbolikk som et uttrykk for denne lovmessige orden.
I forhold til valg av stemmeleie i Bachs solosatser, er det i mange tilfeller grunn til å knytte de ulike stemmeleiene til et bestemt betydningsinnhold. Dette kan man se ved å sammenligne flere satser for den enkelte stemmekategori.
Orkesterbehandlingen er ofte emblematisk betinget, hvor de forskjellige instrumentene kan være med å uttrykke et bestemt betydningsinnhold.
Koralstrofer har en stor gjenkjennelsesgrad i seg, og blir hos Bach i forskjellige sammenhenger brukt for å formidle et bestemt budskap. Dette skjer oftest instrumentalt, hvor en koralmelodi blir flettet inn instrumentalt i en sats.
Avslutningsvis kunne vi også nevne satstyper som bestemmende for det tekstlige innholdet. Slik blir ofte både ouverture, pastorale, sarabande og gigue osv. brukt for å formidle et bestemt budskap.
Alt i alt har Bachs verk en klart belærende side ved seg, som tilkjennegir noe av komponistens høyeste intensjoner, nemlig: Den høyeste Gud alene til ære; vår neste til derav å lære! | nor |