Den kulturelle skolesekken : I lys av sentrale momenter fra L-97

Abstract

Sammendrag av hovedoppgave i musikkpedagogikk ved Institutt for musikk og teater, Universitetet i Oslo, november 2003.

"Den kulturelle skolesekken"

av Grethe Ghanizadeh

Jeg har valgt å skrive om et emne som nå er ganske aktuelt rundt omkring i mange kommuner i Norge. "Den kulturelle skolesekken" (heretter kalt DKS) er et tiltak hvor elever i grunnskolen skal få større tilgang til kunst og kultur i skoletiden. Det betyr at hver enkelt kommune skal lage en plan for hvordan de kan benytte lokale kunstnere i et møte med elevene. Et krav er at tiltaket skal forankres i Læreplanen for den 10-årige grunnskolen (L-97)

I min hovedoppgave, som tar utgangspunkt i det musikkpedagogiske feltet, fokuserer jeg på hvordan momenter fra L-97 blir ivaretatt i DKS. Min hovedproblemstilling er følgende: n I hvilken grad ivaretar DKS sentrale momenter fra L-97?

Et sentralt moment er opplevelse. Dette begrepet går igjen både i læreplanens generelle del og i fagplandelen for de estetiske fag. I fagplandelen for musikk er opplevelse et av erkjennelsesområdene i faget. Jeg har valgt å undersøke hvordan elever ved bydel Grefsen - Kjelsås i Oslo opplever de kunstformidlingstiltakene de har vært med på. I tillegg har jeg undersøkt hvordan planmakerne i bydelen, tre skoleledere og en kulturkonsulent, opplever kunstformidlingen.

Et annet sentralt moment fra L-97 er tverrfaglighet og tverrestetikk. Med L-97s krav om utstrakt bruk av tema- og prosjektarbeid, ligger tverrfaglighet som en sterk føring. Dette er imidlertid ikke lagt vekt på i DKS. Dette mener jeg er en dimensjon som kunstformidlingen i DKS burde tatt hensyn til.

Hovedoppgaven har 6 kapitler: 1. Problemstillinger og metode 2. Bakgrunnen for DKS. Fra å være et lokalt tiltak i Sandefjord, har den tidligere regjeringen gjort dette til et nasjonalt utviklingstiltak, administrert av Utdannings- og forskningsdepartementet og Kirke- og kulturdepartementet. 3. DKS ved bydel Grefsen - Kjelsås i Oslo. 4. Intervju med fire elever ved Disen skole i Oslo som har opplevd noen DKS-tiltak 5. Teorikapittel, hvor jeg har tatt utgangspunkt i dannelsesteorien ved W. Klafki, og møtebegrepet hos eksistensfilosofen Otto F. Bollnow. Videre har jeg tatt for meg den tverrestetiske tenkningen i Norge, hvor Jon-Roar Bjørkvold og Bjørn Kruse er sentrale. I tillegg går jeg inn på polyestetikken, som er en musikkfaglig konsepsjon utviklet av Wolfgang Roscher i Østerrike. 6. Oppsummering og drøfting. I dette kapitlet trekker jeg tråder fra teorien og over i den praktiske gjennomføringen av DKS. Min konklusjon er at elever har gode opplevelser i kunstformidlingen i DKS, men jeg stiller spørsmål om ikke man kunne tilrettelagt det pedagogiske arbeidet i forkant bedre, som i neste omgang ville gi sterkere møte-opplevelser med kunst. Et nært samarbeid mellom kunstnere og skolen er etter min mening en forutsetning for at DKS skal bli vellykket.