Big in Norway : Hvordan formidler musikk fra Oslos indiescene musikalske konstruksjoner av en liten storby?

Abstract

Oppgaven stiller spørsmålet; Hvordan foregår det tilfeller av stedskonstruksjoner i musikk fra Oslos indiescene? På et springbrett av teorier om stedsbegepet betydning og indiekulturens konnotasjoner analyseres utvalgte sanger fra to representative albumutgivelser; Oslo! (2008) og Oslo2 (2009). Her foreslås det at stilistiske og teknologiske koder i musikkens struktur kan representere og formidle opplevelser av og forestillinger om Oslo. Et urbant etos spesielt for Oslo fremkalles gjennom et spekter av ulike musikalske elementer. Særlig vekt legges på hvordan indiemusikkens typiske virkemidler egner seg til å beskrive Oslo, men også til å formidle det særegne ved Oslos urbane posisjon i en global sammenheng. Kulturelt ladede begreper som distanse, avkobling, innadvendt ekspressivitet og selvironi er gjeldende nøkkelord i terminologien som preger indiegenrens estetiske uttrykk, og disse lar seg også enklet overføre til poetiske beskrivelser av Oslo i en global lokasjon. Det er her forbindlesen mellom de to størrelsene musikk og sted ligger, hevder forfatteren. Ved siden av å granske kodene som befinner seg i musikkens klingende strukturer og audiovisuelle uttrykk, forteller oppgaven samtidig noe om populærmusikk i en globalisert tilstand, indiegenrens flyktige, særegne og problematiske vesen, samt hovedstadens ambivalente rolle som liten storby.