Musikk i evolusjonsperspektiv: : Er musikkinduserte emosjoner fundert i menneskelig trang til å tolke vokale uttrykk emosjonelt?

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg forsøkt å komme et steg videre i forståelsen av musikk i evolusjonssammenheng. Menneskets fascinasjon for musikk kan dokumenteres gjennom hele musikkhistorien. Mens vi stadig utsettes for musikk i nye kontekster, vokser musikkdatabaser og kataloger i antall og størrelse. Tilgjengeligheten blir bedre og bedre, og konsert- og festivalmarkedet blomstrer som aldri før. Det er åpenbart at musikken har en påvirkning på mennesker. Innledningsvis stiller jeg spørsmål om hvor menneskelig fascinasjon for musikk er fundert. Jeg gir en kort oversikt over tradisjonelle syn på musikk og mening. Deretter redegjør jeg for Johnstons kroppsbaserte meningsteori. Med utgangspunkt i Juslin og Laukkas artikkel “Communication of Emotions in Vocal Expression and Music Performance: Different Channels, Same Code?” fra 2003, hvor de hevder at musikkutøvere kan kommunisere emosjoner til lyttere igjennom sine fremførelser ved å bruke spesifikke lydmønstre avledet fra vokale uttrykk for emosjoner (Juslin og Laukka 2003:774), har jeg gjennomført et forsøk for å undersøke dette. I forsøket ba jeg respondenter feste emotive merkelapper til fem lydpar. Lydparene besto i 5 vokallyder og 5 instrumentlyder med relativt stor likhet.