Abstract
I denne oppgaven tar jeg for meg sammenhenger mellom musikk og bevegelse i samba. Samba omtales ofte som et fenomen der musikk og dans er uløselig forbundet med hverandre. Kompleksiteten i den rytmiske strukturen både i musikken og bevegelsene i samba er godt dokumentert, i tillegg til musikkens rolle i kulturen og i det sosiale livet i Brasil generelt. Jeg argumenterer i denne oppgaven for et musikksyn som anerkjenner bevegelse som en del av musikken selv, og peker på at menneskers subjektive erfaring sammen med kulturell bakgrunn er av stor betydning for persepsjon og kognisjon av musikk. Jeg mener at sambaens utvikling og eksistens, med sin multimodale natur og kompleksitet i både rytme og bevegelse, i seg selv støtter opp under et slikt musikksyn.
Som et ledd i arbeidet, inngår dokumentasjon og analyse av de komplekse rytmiske strukturene i musikk og bevegelse i samba hver for seg. Utgangspunktet for analysen er lyd- og bildeopptak av en brasiliansk perkusjonist og en brasiliansk danser. Opptakene ble gjort med bruk av lydopptaksutstyr, videokamera og det optisk-infrarøde bevegelsessporingssystemet Qualisys. På bakgrunn av de innsamlede lyd- og bildedataene ser jeg nærmere på følgene tema:
(1) Systematisk mikrotiming i samba. Jeg undersøker og dokumenterer den systematiske mikrorytmikken i samba på bakgrunn av analyse av lyden og perkusjonistens lydproduserende bevegelse. Jeg søker også hensiktsmessige måter å representere det rytmiske mønsteret i den spilte grooven på.
(2) Persipert pulsmønster. Det hevdes at underliggende pulsmønstre i musikken kan bestå av imaginære beats, og at synlige kroppsbevegelser synkront med et persipert pulsmønster er en vanlig del av musikkopplevelse . Jeg vil undersøke om det kan finnes synlige musikkrelaterte bevegelser hos perkusjonisten som kan indikere et indre følt pulsmønster.
(3) Samsvar mellom det rytmiske mønsteret i sambagrooven og bevegelser i dansen. Jeg prøver å kartlegge det rytmiske mønsteret i bevegelsen til danserens føtter og hofte, for så å se på disse i forhold til det rytmiske mønsteret i sambagrooven.
(4) Indre simulering av grooven. Jeg ser om jeg kan finne indikasjoner på at grooven kan være etablert hos perkusjonisten før han begynner å spille, og hos danseren før hun begynner å danse.
(5) Interaksjon mellom perkusjonisten og danseren. Jeg ser på kommunikasjonen mellom danseren og perkusjonisten når de spiller og danser sammen, og gjør rede for hvilken betydning interaksjonen kan ha på musikken og dansen.