På sporet av den gode melodi : En melodianalyse av The Beatles' nr 1-hits med utgangspunkt i kognitiv persepsjonsteori

Abstract

Avhandlingen undersøker hva som gjør at noen melodier er lettere å huske enn andre. Musikere, musikkjournalister og andre som lytter til populærmusikk, vurderer ofte artister og band ut fra om de har gode låter eller ikke. Melodi er en sentral del av dette låtbegrepet. Men til tross for at at populærmusikk i grove trekk er en muntlig kultur hvor melodier og låter overføres uten hjelp av noteskrift og derfor forutsetter at melodier må ha en struktur som gjør at folk flest kan huske dem utenat, er det forholdsvis få som har undersøkt hva som særpreger en melodi som fester seg lett i hukommelsen.

For å komme på sporet av den gode melodi har jeg analysert melodiene i tre av de mest populære låtene til The Beatles, nemlig Penny Lane, Yesterday og Yellow Submarine med utgangspunkt i kognitiv persepsjonsteori. Gestaltteori, metaforteori og motorteori danner utgangspunkt for mitt utkast til metode for melodianalyse med vekt på et begrep jeg kaller forhåndskoding.

Avhandlingen trekker historiske linjer fra buffo-operaen via syngespillet, Tin Pan Alley-tradisjonen og fram til The Beatles. Jeg argumenterer for at en melodi som skal kunne overleveres innen en muntlig kultur, må være fengende og lett å huske og påviser at de tre The Beatles-melodiene inneholder karakteristiske trekk som kan knytte dem nært til denne meloditradisjonen.

Min tese er at det som gjør at disse tre The Beatles-melodiene fester seg i hukommelsen etter et par gangers gjennomlytting, er at de er forhåndskodet på en måte som gir melodien en kombinasjon av redundans og spenning. Redundansen kan litt forenklet relateres til melodiske strukturer man finner i typiske barnesanger, som gjør at de blir enkle å huske. Mens spenningsmomentet i The Beatles-melodiene så å si finter ut lytterens forventninger om hvor melodien vil bevege seg. Overraskelsene gir melodien pregnans og bidrar samtidig til at melodien ikke blir kjedelig og overkodet. Redundans og spenningsmomentet kan relateres til ulike gestaltprinsipper slik de er beskrevet av Albert Bregman. Redundansen sammen med overraskelsene gjør at melodiene både blir lette å huske, pregnante, og ikke minst: Melodiene tåler å bli spilt flere ganger.