Abstract
Oppgaven tar for seg hvilke humoristiske virkemidler Dmitrij Sjostakovitsj har brukt i sin Symfoni nr. 9. For å finne fram til dette er det først et teorikapittel. Her er det en innføring i generell humor og latterteori, før vi beveger oss over på musikalsk humor og ser på hvilke virkemidler som kan brukes for å oppnå en humoristisk effekt i instrumental klassisk musikk. Det neste kapittelet ser nærmere på Sjostakovitsj’ liv og kulturlivet i Sovjetunionen. Kapittelet begynner med en kort biografi. Deretter er det en gjennomgang av sensur og kulturpolitikk fra 1917 til ca 1960. Det gis også en kort gjennomgang av Sjostakovitsj’ møte med sensuren og noen av de problemene kulturpolikken lagde for ham. Heretter beveger oppgaven seg over til å se på Symfoni nr. 9. Det gis først en strukturanalyse av denne, før det i kapittel 5 gis en analyse av hvilke humoristiske virkemidler som brukes i denne symfonien.