Argumentasjonsdemokratiet i krise : En normativ argumentasjonsanalyse av den første partilederdebatten ved Kommunestyre- og Fylkestingsvalget i 2011

Abstract

Denne masteroppgaven består av en normativ argumentasjonsanalyse av den første partilederdebatten ved kommunevalget i 2011 som tar sikte på å avgjøre hvorvidt partilederne argumenterer for sine standpunkt og om de argumenterer godt. Partilederdebatten er vurdert ut i fra borgernes behov, i et forsøk på å om politikerne forsyner borgerne med et kvalifisert avgjørelsesgrunnlag for å ta demokratiske valg.

Partilederne argumenterer i stor grad relevant og saklig for sine standpunkt, men argumentasjonen inneholder ofte faktafeil og er sjelden vektig. Det mest fremherskende normbruddet er ikke-svar på kritiske innvendinger. Dette fører til at partilederne i stor grad bestemmer hva de skal argumentere for, og argumentasjonen vil derfor ofte angå partienes respektive kjernesaker. Journalistene inntar en passiv rolle overfor normbruddene og lar i stor grad politikerne disponere sin taletid.

Analyseresultatene viser at både den journalistiske og politiske logikk har et ansvar for informasjonen som borgerne ikke får. Den kyniske journalistikk fokuserer ikke på frembringelsen av nyttig informasjon til borgerne, men politikerne er ikke et uskyldig offer for en kynisk mediearena: Når journalistene trekker seg tilbake og i større grad lar politikerne i disponere sin taletid, fører ikke dette til gode svar og utførlig argumentasjon. Dette gir tvert imot en politisk debatt som i liten grad forsyner borgerne med et kvalifisert avgjørelsesgrunnlag for å ta demokratiske valg.