Tekstuelle referanser i norrøn litteratur : metode for referanseanalyse med utgangspunkt i Hauksbók

Abstract

I det norrøne litteraturkorpuset finner vi mange eksempler på at teksten gjør henvisninger til en omliggende tekstkultur. Dette gjøres via referanser til kildene som er brukt, og via tekstuelle strukturer som mottakeren av teksten gjøres oppmerksom på. Disse to forskjellige referansetypene klassifiserer jeg som inter- og intratekstuelle referanser i tråd med hva som er vanlig innen forskning på moderne tekster, deriblant sakprosatekster. I arbeide med materialet viste det seg at en videre inndeling var nødvendig, og jeg har derfor etablert en ny kategori som jeg kaller for intrakompilajsonelle referanser. De forskjellige referansetypene er ofte uttrykt mer eller mindre spesifikt, og en distinksjon i spesifisitet var derfor også nødvendig. Materialet jeg har brukt i analysen og utprøvingen av kategoriene er seks forskjellige sagaer i Hauksbók (Landnámabók, Kristnisaga, Trójumannasaga, Hervararsaga, Eiríks saga rauða og Skáldasaga). Jeg har valgt tekster som tradisjonelt har vært ansett for å være av forskjellige sjangere, nettopp for å vurdere om disse sjangerkategoriene bør revurderes. Bruken av referansene kan gi oss en innsikt i hvilken agenda tekstprodusenten hadde med teksten og forholdet mellom forskjellige tekster i et håndskrift. Resultatene av min analyse gir oss innsikt i produksjonsprosessen på en ny måte. Ved å fokusere på konkrete strukturer i teksten, kan vi få et innblikk i hvilken rolle tekstene hadde for produsenten og hvilket mål han hadde med å skrive dem av.