Mannen som mor : kjønnsoverskridelse som motiv i Flóamanna saga

Abstract

Emnet for masteroppgaven er et kjønnsoverskridende motiv i islendingesagaen Flóamanna saga fra første halvdel av 1300-tallet. Jeg har kalt motivet ”mannen som mor”, fordi sagaens heltmodige og mandige helt Torgils får melk i brystet og ammer sitt morløse spedbarn. Dette gjør han uten å synke i status, og bare i en eneste tekstpassasje sies det nid (hånende ord) mot ham for hans kvinnelige side. Norrønt nid fungerer i islendingesagaene med voldsom provokasjonseffekt. Det spiller på den såkalte ergi-forestillingen, som i sagalitteraturen innebærer at umandige eller kvinnelige trekk ved en mann stiller ham i et skamfullt lys. Nidet fyller en sentral plass i islendingesagaenes æresforståelse, som igjen danner et grunnlag for sagaenes narrative utforming. At den ammende Torgils knapt rammes av nid i sagateksten, må bety at det norrøne æresparadigmet ikke gjelder for hans tilfelle, men knytter seg til en annen moral- og kjønnsforståelse. Applikasjon av sagaforskningens ulike kjønnsmodeller på Torgils har vist seg utilstrekkelige i oppklaringen av hans paradoksale skikkelse. Men ved å holde sagaens ammemotiv opp mot morsmotiver og brystsymbolikk i europeiske og monastiske middelaldertekster, kommer jeg frem til at sagaheltens kombinerte amme-rolle og heltestatus har sitt forbilde i et cistericiensisk, kjønnskomplementært abbed-ideal. Den paradoksale sagahelten lar seg dermed forklare ut fra en abbed-modell, der moderlige og faderlige egenskaper forenes og idealiseres. Torgils kan forstås som en syntese av tradisjonell norrøn æresforståelse og europeiske, spirituelt inspirerte kristne forestillinger. I Flóamanna saga understrekes dermed islendingesagaenes gjennomgående tematisering av overgangen mellom hedensk og kristen tidsalder ekstra tydelig, og ammemotivet utgjør et viktig og forsterkende innslag i sagaens såkalte kristne element.