Etternavn og identitet : 314 osloenseres forhold til eget etternavn

Abstract

Navneforskningens røtter i nasjonsbygginga har gjort at fokuset på det norske har vært sentralt. Stedsnavnene, og særlig gårdsnavnene, har vært ansett som spesielt egnet til å uttrykke nasjonal egenart. Om lag 70 % av nordmenn har et navn av gårdsnavntypen som etternavn i dag. Disse navnene viser altså tilknytning til et sted i landet, og sammenfallet mellom gårdsnavn og etternavn gjør at man har forutsatt en nær forbindelse mellom navn og sted. Denne teorien styrkes ved den tradisjonelle forestillingen om at hjemstedet oppleves som betydningsfullt for dannelsen og bekreftelsen av den norske identiteten. Moderne mennesker preges av reiser, forflytninger og urbane impulser. Dagens samfunn blir ofte omtalt som post-tradisjonelt eller postmoderne, og globalisert begreper som forklares ved hjelp av stikkordene fremmedgjøring og frikopling fra familiebånd og tradisjoner med sterkere fokus på individet. Er det likevel fortsatt mulig å bevare en naturlig tilknytning mellom navnebærer, sted og samfunn? Materialet denne oppgaven bygger på, er besvarelsene 314 osloensere over 16 år gav på en enquête, distribuert hovedsakelig via Internett. Resultatene peker mot at særtrekkene ved et globalisert samfunn preger mange individers forhold til egne etternavn. Tradisjon er stadig viktig, men ofte uttrykkes tradisjonen gjennom en bevisst konstruksjon av egenidentitet. Det viktigste er at navnene skiller en ut som et unikt individ i sin krets, og denne kretsen er ikke i så stor grad knyttet til "hjemstedet" som uttrykkes gjennom etternavnet. Heller ikke ser skillet mellom eldre gårdsnavn, som tradisjonelt har blir forbundet med status, og nyere bruks- og plassnavn, ut til å være vektlagt, noe som antagelig kan skyldes at de urbane respondentene ofte har svak tilknytning til stedet navnet kommer fra. Undersøkelsen viste for øvrig at flere respondenter ikke gjenkjente etternavnet verken som bebyggelsesnavn eller språklig størrelse. Dette peker mot at man ikke uproblematisk kan anvende metoder som retter seg mot gårdsnavn som stedsnavn på gårdsnavn som etternavn: Personnavnene har en annen funksjon. Respondentene uttrykte, både ved å legge mindre vekt på stedsaspektet og mer på sosial og individuell identitet, at etternavnene primært er individualklassifiserende. Som øvrige personnavn kan de derfor oppleves som betydningstomme.