Normering av stedsnavn : dialekt, normering og målreising

Abstract

Temaet for denne oppgava er normering av stedsnavn. Problemstillinga som ligger til grunn er denne: Framveksten av regelverket for normering av stedsnavn med fokus på balansegangen mellom dialektlinja, normeringslinja og målreisingslinja. Videre blir hypotesen om at det har vært et ønske å se stedsnavnnormering som en del av målreisinga fulgt opp gjennom framstillinga. I tillegg til å studere regelverka, blir også håndhevinga av dem drøfta, med spesiell fokus på skjæringspunktet mellom dialekt og normering. Hovedfokuset ligger på 1900-tallet. Alle regelverk blir drøfta ut fra i hvor stor grad de følger dialektlinja, normeringslinja og målreisingslinja. Det siste punktet bringer språkdebatten inn i navnenormeringa, og jeg forsøker i drøftinga å vise at den allmenne språkstriden var en viktig faktor i norsk navnenormering, og at dette var en utbredt oppfatning hos representanter for begge skriftformer. Dette viser seg blant annet ved at representanter for bokmål i stor grad fremmer ønsker om flere dialektformer i navneverket, mens representanter for nynorsk ønsker ei forholdsvis sterk normering. Etterkrigstida baner imidlertid vegen for ei dreining i debatten. Den offentlige debatten økte sterkt i denne perioden, og spørsmålet som for alvor kom i fokus, var om staten hadde rett til å fastsette ny skrivemåte av gards- og bruksnavn mot eiers ønsker. Dette var en hjemmel som staten meinte at den hadde, men en høyesterettsdom fra 1961 frakjente staten retten til å fastsette skrivemåten av bruksnavn mot eierens ønske. Denne mangelen på lovhjemmel førte til et langvarig arbeid med å skape en lov, og dette arbeidet studeres nært. Avslutningsvis drøftes hypotesen på grunnlag av det som har kommet fram, samtidig som det blir vurdert om målreisinga i denne forbindelsen er et prosjekt som har lykkes eller ikke. Deretter blir dagens normeringssituasjon drøfta, med spesiell vekt på hvilke grunnleggende forutsetninger dagens navnenormering hviler på og hvilke føringer som tidligere normering legger.