Skriftens konsekvenser : kristen typologi i fortellingene om den førkristne kongen Conchobar mac Nessas fødsel og død

Abstract

Denne avhandlingen omhandler kulturmøtet mellom det førkristne Irland og den nye kristne tradisjonen. Den tar for seg skriftens betydninger og konsekvenser for det irske legendariske materialet og hvordan dette materialet har tatt skriftlig form i kristen tid. I avhandlingen hevdes det at middelalderens intellektuelle anvendte en typologisk fortolkningsmodell i sin lesning / tolkning av de irske tradisjonelle fortellingene. Dette gjorde de for å knytte sin egen tradisjon an til den kristne, og for å gjøre sin egen tradisjon relevant for den nye troen. Med kristendommens komme ble irene introdusert for et nytt, lineært tidsbegrep og nye litterære genre som var direkte knyttet til dette tidsbegrepet. Disse genrene var annalene og hagiografien. Dette førte til at de irske litteratene fikk et behov for å tilpasse sin egen fortid dette nye tidsbegrepet, og de begynte å datere hendelser fra sin fortid i annalene. Slik ble de inkorporert i den nye tradisjonen. Med hagiografien fikk irene fortellinger om helgeners liv fra begynnelse til slutt, og i denne forbindelse oppsto behovet for å gi irenes legendariske helter en biografi på lik linje med helgenene. Ved å komponere fortellinger om helters fødsel og død skapte skriverne en biografisk ramme rundt heltenes liv, og slik oppsto det vi i dag kaller ”heroisk biografi”. Med utgangspunkt i fortellingene om kong Conchobar mac Nessas fødsel og død, tar avhandlingen for seg begrepene ”syntetisk historie”, ”synkronisering” og ”typologi”. Den ser på hvordan klostrenes lærde har bearbeidet sin egen tradisjon for å tilpasse og synkronisere den med den kristne. Avhandlingen viser hvordan dette har hatt betydning for hvordan de tekstene vi har bevart, ser ut.