"Derfra er navnet" : Lingvistlske og filologiske analyser av forklaringer på navn i det irske eposet "Táin Bó Cúailnge

Abstract

Det irske eposet Táin Bó Cúailnge inneholder en rekke forklaringer på ulike typer egennavn. Disse forklaringene kaller jeg etymologiseringer, og jeg studerer dem fra ulike lingvistiske og filologiske synsvinkler. Som utgangspunkt for dette formulerer jeg tre bestanddeler i en etymologisering: Navnet som forklares, navnets referent, og selve forklaringen.

Jeg gjør et utdrag av Táin i Lebor na hUidre (nedskrevet ca. 1100), og finner at etymologiseringene her er realisert språklig på forskjellige måter. I den lingvistiske delen av oppgaven studerer jeg disse realiseringene syntaktisk. Dette munner ut i en beskrivelse av hvilke syntaktiske funksjoner de tre bestanddelene er uttrykt som i de ulike realiseringene. Et flertall av etymologiseringene i mitt utdrag av Táin er uttrykt med de irske verbene for ”å være,” nærmere bestemt kopulaverbet og substantivverbet. I den lingvistiske delen av oppgaven står disse i fokus. For å gi en syntaktisk analyse av etymologiseringene med disse verbene bruker jeg teorien Leksikalsk-funksjonell grammatikk (LFG), og jeg tar i bruk vurderinger om det irske språket og språk generelt. I tillegg til en beskrivelse av hvordan etymologiseringenes bestanddeler er uttrykt gir denne analysen også opphav til generelle beskrivelser av setninger med kopula- og substantivverbet på irsk. Blant annet antyder jeg her en mulig forklaring på hvorfor norske men ikke irske utbrytingssetninger har formelt subjekt.

Den filologiske delen av oppgaven tar for seg ulike vurderinger rundt hvordan etymologiseringene fungerer, hva de uttrykker og hvilke funksjoner de har i tekstene. Dette har to formål: Å belyse etymologiseringene fra en annen vinkel enn den lingvistiske, og å gi mulige forklaringer på den syntaktiske realiseringen av etymologiseringenes bestanddeler. Etymologiseringene blir sagt å fungere ved hjelp av ”avnavning,” en prosess som har sitt opphav i Isidorius av Sevilla. Den syntaktiske realiseringen av bestanddelene kan beskrives i lys av denne prosessen. Videre sies etymologiseringene å kunne uttrykke eponymi eller etiologi. I mitt utdrag av Táin uttrykker etymologiseringene i hovedsak etiologi, noe som ses i sammenheng med at et flertall av dem er realisert med et verb for ”å være.” Tilslutt i den filologiske delen ser jeg på etymologiseringenes funksjoner i en større tekst. Jeg viser hvordan etymologiserings funksjon kan defineres forskjellig avhengig av hvilket formål man regner med at teksten har. Fokus her ligger på etymologiseringenes funksjoner i Táin som en narrativ tekst.

Jeg konkluderer med at de lingvistiske og filologiske tilnærmingene utfyller og belyser hverandre, og at det er svært mye ugjort i studiet av etymologiseringene i irske middelaldertekster.