Abstract
Norske skoler mottar tilbud om å delta i leseaksjoner som kan bedre elevenes leseferdigheter. Ulike aktører står bak, og målgruppe, omfang og arbeidsmetoder varierer. Måten man nærmer seg, og leser, teksten avgjør hva man sitter igjen med etter endt lesning. Hva slags lesing er det snakk om i slike aksjoner?
I denne oppgaven tas det utgangspunkt i et litteraturformidlingsprosjekt som Norsk barnebokinstitutt står bak: ”Teksten i bruk”. Barnebokinstitutt har fra 1999 drevet prosjektet under navnene ”Inn i teksten”, ”Ungdom inn i teksten” og ”Teksten i bruk”. Målgruppen deres er lærere, fra mellomtrinnet til og med videregående skole. Målsettingen er å formidle ny barne- og ungdomslitteratur, samt finne fram til varierte metoder å formidle litteratur på.
Transaksjonsteoretikeren Louise M. Rosenblatt skilte mellom efferent og estetisk lesing. De fleste lesninger vil, ifølge henne, ligge et sted mellom disse ytterpunktene. Rosenblatt hevdet imidlertid at alle lesninger av skjønnlitteratur må ta utgangpunkt i den estetiske lesemåten. I denne oppgaven er det valgt å benytte begrepene tolkende og instrumentelle lesemåter. Disse utdypes og drøftes i tilknytning til to av ”Teksten i bruk” sine metoder: ”Høytlesning med lesestopp og litterær samtale” og ”lese- og skriveverksted med ulike typer loggarbeid”. I tillegg til å undersøke hvilken lesemåte som dominerer i beskrivelsen og bruken av metodene på mellomtrinnet, drøftes det hvorvidt mellomtrinnselever kan ha utbytte av litterære samtaler. Dette blir gjort ved å sammenligne hva elever i tre klasser la merke til ved to noveller, før og etter samtaler om det leste. Lærerrollen i prosjektet blir også drøftet. I hvilken grad er det plass for lærerens faglighet i et prosjekt som vektlegger lesernes, det vil si elevenes, respons?
Analysen bygger på tilgjengelig teori om prosjektet, samt empiri innhentet ved hjelp av intervju, spørreskjema og klasseromsbesøk. Mellomtrinnet representerer en viktig fase i leseopplæringen. Trond Buland m.fl. skriver i evalueringen av tiltaksplanen ”Gi rom for lesing” at skolen må legge til rette for kompetanse- og metodeutvikling for den andre leseopplæringen. Mye tyder, ifølge evalueringen, på at den største utfordringen i dagens leseopplæring ligger der. Framstillingen i denne masteroppgaven kan leses som et innlegg i debatten om hva slags litteratur, og hvilke lesemåter, som bør vies undervisningstid på mellomtrinnet.