| dc.description.abstract | Siktemålet med denne oppgaven har vært å undersøke bruk av og holdninger til yrkesretting av norskfaget ved en yrkesfaglig videregående skole i Oslo. Innledningsvis har jeg forsøkt å definere hva yrkesretting er, og også hvordan man kan yrkesrette. Jeg har i teoridelen sett nærmere på den opprinnelige læringsformen for yrkesfaglige elever, mesterlæren, og søkt etter likheter og forskjeller mellom denne og dagens skolebaserte undervisningsform. I tillegg har jeg i teorikapitlet med et avsnitt om hvordan dagens elever i den yrkesfaglige skolen tilegner seg en faglig identitet. Hovedvekten i teorien min ligger allikevel på den rollen konteksten og det sosiale miljøet spiller for yrkesfaglige elever, med utgangspunkt i Säljö (2000).
For å kartlegge bruk og holdninger til yrkesretting ved Aker videregående skole, som jeg har valgt å kalle skolen, har jeg gjennomført en firedelt spørreundersøkelse. I tillegg har jeg også foretatt sju intervjuer. Jeg har forsøkt å belyse problemstillingen fra flere vinkler, og materialet mitt inkluderer elevers, norsklæreres, yrkesfaglæreres og områdeledelsenes syn på emnet.
Undersøkelsen viser at elevene er relativt godt motivert for norskfaget. Faget kommer godt ut i forhold til de andre allmennfagene, selv om elevene naturligvis foretrekker studieretningsfagene sine. Mitt materialet tyder også på at elevene vil veldig gjerne ha rettet undervisningen mot sitt fremtidige yrke, og at dette vil ha betydning for deres motivasjon i forhold til faget.
Både norsklærere og yrkesfaglærere er positive til yrkesretting og tverrfaglig arbeid, men allikevel ser det ut som om et samarbeid mellom disse to gruppene ikke fungerer optimalt i denne sammenhengen. Norsklærerne er veldig opptatt av å ta vare på fagets egenverdi, mens yrkesfaglærerne mer ser på norskfaget som en støttedisiplin for studieretningsfagene. Min analyse tyder på at dette er et av hovedproblemene i forhold til yrkesrettingsproblematikken ved Aker. Samtidig kan det være et problem at lærernes rammer for å drive med yrkesretting ikke er optimale. Tid til møter for planlegging og gjennomføring av yrkesrettingsprosjekter er viktig for lærerne, og det virker det ikke som om områdeledelsene klarer å frigjøre i stor nok grad for lærerne. Allikevel er det mye positivt med tanke på yrkesretting ved Sogn. For det første forekommer det en del yrkesretting av norskfaget. I tillegg er både elever, lærere og administrasjon positivt innstilt til yrkesrettingen. Et av problemet er altså på hvilke premisser man skal yrkesrette.
I oppgaven slår jeg også fast at ikke all norskundervisningen bør yrkesrettes, men at utgangspunktet for norsklærerne allikevel bør være at de er med på en yrkesopplæring. Med dette som utgangspunkt er det fortsatt mulig å ivareta fagets egenverdi, og utvikle dagens elever til både å bli fremtidige yrkesutøvere og fungerende mennesker i samfunnet vårt ellers. | nor |