Abstract
Argumentasjon i videregående skole. En pragma-dialektisk analyse av argumenterende elevtekster fra eksamen i norsk hovedmål i videregående skole våren 2004 er en hovedfagsoppgave i norskdidaktikk, skrevet av Alfhild Magelssen ved Universitetet i Oslo, Institutt for lingvistikk og nordiske studier, 2005. Veileder har vært professor Frøydis Hertzberg.
Bakgrunnen for oppgaven er, slik bl.a. KAL-rapporten (KAL=Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig) viser, at skolen legger for lite vekt på argumenterende ferdigheter i skriveopplæringen. I videregående skole er det mer fokus på argumentasjon enn i ungdomsskolen, men det er mange elever som strever med å skrive argumenterende. For å utvikle min egen kompetanse i første omgang og mine elevers i neste, har jeg gjennomført en analyse av elevtekster fra sentralgitt eksamen i norsk hovedmål våren 2004.
Analysen er utført ifølge den pragma-dialektiske metode, slik den er presentert av Margareth Sandvik. Det er en metode som ikke er så kjent i Norge, og som skiller seg fra andre metoder som brukes i tekstanalyse, ved at den er normativ og ikke deskriptiv, det vil si at den setter opp et ideelt mål for argumentasjonen og vurderer teksten ut fra hvordan den bidrar til dette målet. En av skolens oppgaver er å vise kvalitet/ ikke kvalitet, og formålet er å undersøke om pragma-dialektikkens normative perspektiv kan bidra i denne sammenheng. Oppgaven har en todelt problemstilling: 1. å undersøke om det er sammenheng mellom kvalitet i argumentasjonen og eksamenskarakter i elevtekstene som blir analysert ved hjelp av den pragma-dialektiske metode og 2. å undersøke om denne metoden er egnet til å karakterisere kvalitet i elevtekster.
Av et utvalg på 23 eksamensbesvarelser har jeg gjort en grundig analyse av 3 tekster, som er klassifisert som henholdsvis under middels , middels og over middels . Analysen viser at det er forskjell på kvaliteten i argumentasjonen i de tre elevtekstene, noe som samsvarer med forskjell i eksamenskarakter. Men siden denne karakteren er satt på grunnlag av en holistisk vurdering der mange kriterier teller med, kan vi ikke trekke den slutning at nivået på argumentasjonen har vært avgjørende for endelig karakter.
I drøftingen av metoden peker jeg på svake og sterke sider og konkluderer med at visse sider ved den pragma-dialektiske metode kan egne seg i klasserommet i arbeidet med å utvikle argumenterende ferdigheter hos elevene.