Ytringens svarende posisjon : om argumenterende elevtekster i naturfag på ellevte trinn

Abstract

Utgangspunktet for min oppgave er et ønske om å analysere den argumenterende elevteksten på dens premisser. Jeg vil at eleven skal kunne kjenne igjen sin egen ytring. At meningen er der etter at den har vært utsatt for en helhetlig analyse. Etter min erfaring er det veldig sjelden det åpnes for en slik tilnærming til elevteksten i skolen eller i akademia. Jeg fant derimot en svarende posisjon i dialogismen. Men denne tradisjonen tilbyr ingen modell for analyse. Etter prinsipper fra den abduktive metoden har jeg jobbet fram en modell for ytringsanalyse. Denne modellen tar tak i ytringens ulike svarende posisjoner. De svarende posisjonene forsterker jeg i analysen og realiserer de konkret i en stemmemodell. Det blir ikke bare gjort synlig hvilke stemmer ytringen kan tenkes å romme, men også hvordan stemmene posisjonerer seg mot verden og hverandre. I ytringsanalysen ses ytringen og stemmene også som aktivt svarende gjennom en funksjonell analyse. Denne aktivt svarende posisjonen realiserer jeg som en argumentasjonsstruktur. Etter funksjonelle mønstre i Toulmins modell posisjonerer stemmene og ytringen seg i et helhetlig argument. Jeg tilfører dermed modellen en ny svarende posisjon: en modell for argumentasjonsanalyse i et ytringsperspektiv. Med støtte fra fenomenologien åpner jeg for at elevteksten og stemmene posisjonerer seg mot en sosialt konstruert virkelighet. Stemmene knytter jeg til typer som kan tolkes som mulige steder å ytre fra i den sosialt konstruerte virkeligheten. Ytringen knytter jeg til den som ytrer og dennes forståelse av denne virkeligheten. Dette fenomenologiske utgangspunktet inviterer til en utvidet innsikt i elevens forståelse av virkeligheten. En slik innsikt vil kunne være verdifull både for lærer og elev. Ikke bare for elevens posisjon som skriver innenfor den faglige og argumenterende konteksten, men også i verden utenfor klasserommet: samfunnet og offentligheten. Det er her ytringene får virkelig verdi. Eleven skal derfor kunne lære å identifisere, kopiere og skape demokratiets ytringer. I min ytringsanalyse har jeg hatt som mål å komme nærmere en forståelse av den faglige og argumenterende elevteksten. Jeg mener å ha kommet et steg videre i forståelsen av den argumenterende elevteksten i naturfag på ellevte trinn som tekstkultur. Den faglige og argumenterende elevteksten inntar jeg også en svarende posisjon til i oppgaven og inviterer til en mulig forståelse av denne som sosial handling. Forhåpentligvis vil denne innsikten styrke min evne til å veilede eleven i retning av enda mer virkelighetsnære ytringer – og i retning av en aktiv posisjonering i det livet som venter. På samme måte håper jeg oppgaven kan inspirere leserne i retning av en aktivt svarende posisjon