Etablering av agenda i møter : en samtaleanalyse av deltakernes innflytelse på etablering av agenda i et møte

Abstract

Tema for denne oppgaven er kommunikasjon i et møte i en stor norsk bedrift. Møter har en viktig funksjon på de fleste arbeidsplasser; det er der kollegaer, samarbeidspartnere eller klienter møtes for å løse bestemte arbeidsoppgaver. Studien fokuserer på hvordan møtedeltakere i åpningsfasen av et bestemt møte forhandler seg fram til en felles agenda, altså hva som skal være møtets oppgave og mål. Dette er interessant å undersøke, fordi agenda er et viktig styringsredskap i mange møter, og er samtidig en av de viktigste måtene å øve innflytelse på i møter. På bakgrunn av dette vil jeg undersøke hvordan agenda etableres interaksjonelt i åpningsfasen av et møte. I det aktuelle møtet vil spørsmål omkring møteledelse, strategier for innflytelse på agendaen, og etablering av allianser være sentrale elementer.

Jeg har valgt å bruke samtaleanalyse (CA) som utgangspunkt for å undersøke hva som skjer i et bestemt møte. Det innebærer en detaljert analyse av hvordan samtaledeltakerne produserer og forhandler om mening ut fra nærstudier av videoopptak av autentiske samtaler. Målet er at oppgaven kan være et bidrag til økt interesse og kunnskap om hvordan arbeidsprosesser skjer, for eksempel gjennom konkrete eksempler på ledelse, og ved å vise hvordan innflytelse skjer ved hjelp av språklige og interaksjonelle redskaper. Denne typen empiriske studier vil kunne utfylle og nyansere forskning innenfor administrasjons- og ledelsesfag, som tradisjonelt har tatt utgangspunkt i intervjubaserte undersøkelser.

Analysen viser hvilke redskaper møtelederen og de andre møtedeltakerne gjør nytte av, og hvordan det påvirker den videre interaksjonen. Analysen viser blant annet hvordan møtelederen bruker agenda som et styringsredskap, og hvordan deltakernes etablering av allianser bidrar til at motstående syn ignoreres eller "slettes". Videre viser analysen at møtelederens unngåelse av kritikk bidrar til at kritikken stadig vender tilbake og hindrer emneutviklingen. Dessuten peker analysen på hvordan bruk av humor fungerer som oppvurdering av egen innflytelse. Sist, men ikke minst, peker analysen på at deltakernes strategier er avhengig av tilslutning fra de andre for å få gjennomslag, og viser hvordan dette gjøres i praksis.