Skygge av en gutt : en studie av genrepluralismen og mor-barn-forholdet i Arne Lygres Skygge av en gutt

Abstract

Denne avhandlingen tar for seg den norske dramatikeren og prosaforfatteren Arne Lygres dramatekst Skygge av en gutt (skrevet for scene i 2003, utgitt i bokform i 2005). Første del av oppgaven er en studie av det jeg har valgt å kalle genrepluralismen i teksten. I den andre delen benytter jeg meg av psykoanalytisk lesemåte for å analysere mor-barn-forholdet i stykket, slik det framstår mellom Tom og hans biologiske mor og senere mellom Tom og hans fostermor Anna.

Kapittel 1 utgjør en presentasjon av prosjektet, mens kapittel 2 inneholder et kort handlingsreferat av stykket, samt noen refleksjoner rundt tematikken og fortellerperspektivet i teksten. Et særegent trekk ved Lygres dramatekster er at han opererer med et dobbelt fortellerperspektiv der karakterene på scenen er todelte. Enkelte steder bryter de det førende, tradisjonelle scenespråket og trer ut av rollene sine ved at de om omtaler seg selv i 3.person. Jeg knytter dette virkemiddelet blant annet opp mot Andrew Kennedys begrep "duologue of isolation".

Kapittel 3 utgjør genrestudiet av stykket. Her har jeg gitt en kort innføring i ulike dramatiske genrer, både klassiske og modernistiske, samt prøvd å sammenfatte hva som kan sies å kjennetegne dagens moderne samtidsdramaer. Dette bruker jeg som et utgangspunkt for å studere genrepluralismen i Skygge av en gutt. Arne Lygre leker seg med ulike genrer, og jeg mener å finne element fra blant annet det moderne, realistiske dramaet, fra absurd drama og episk teater i stykket.

Kapittel 4 utgjør analysen av mor-barn-forholdet i stykket. Her har jeg brukt psykoanalytikeren Alice Millers studie Det selvutslettende barn (dansk utgave, 1982) som utgangspunkt og analysert Mamma, Anna og Tom i forhold til begrepene "den narsissistiske mor" og "det selvutslettende barne". Jeg har valgt å bruke denne innfallsvinkelen, da jeg føler at en slik psykoanalytisk lesemåte har kunnet hjelpe meg til å forstå hvorfor primært Anna handler som hun gjør, og hvorfor forholdet mellom fostermor og "sønn" tar en seksuell retning. Jeg mener at Anna, og også Mamma,er kvinner med klare narsissistiske trekk, som ikke evener å elske Tom på de rette premissene. De ser ham kun som et objekt, som en forlengelse av seg selv, og de bruker begge sin omsorgsrolle til å utøve makt over Tom. Tom på sin side greier ikke å utvikle en egen identitet; han konstruerere et handlingsmønster basert på det han tror blir forventet av ham og framstår dermed som et såkalt selvutslettende barn som strever med å bryte ut av mor-barn-symbiosen. I denne delen har jeg også studert symbolbruken i stykket, som jeg mener kan knyttes opp mot det jeg velger å kalle symbiose- og narsissismetematikken i Skygge av en gutt.