| dc.description.abstract | Forskningshistorisk har Orknøyene i likhet med andre skandinaviske koloniområder blitt offer for Norges (Danmarks og Sveriges) behov for ‘nasjonal gjenoppreisning’ i 1800-tallets nasjonalromantiske ånd. Historikeren, språkforskeren og geografen P. A. Munch (1810–1863) og hans ‘likesinnede’ autoriteter har betraktet Orknøyene og Shetland kun som en provins av Norge (med en sydvestlandsk dialekt), noe som har medført at forskere frem til våre dager har adoptert samme syn. Den fremste navnegransker på orknøyske stedsnavn, Dr. Hugh Marwick, har anslått at hele 99% av de omlag 1500 orknøyske gårdsnavnene har norrønt opphav. Navnegranskere har vært sedvanlig opptatt av å påpeke ‘norskheten’ i sin forventning av å finne en viking under hver eneste sten — ved å isolere de norrøne stedsnavnene fra deres skotsk-engelske kontekst. Sterkt overdrevne tall for norrøne navnedanninger har ofte kommet som resultat av manglende eldre belegg, begrenset lokalkunnskap, delvis neglisjering av germanske språks slektskap og lite viten om kontaktspråk, jf. norrønt, kreolspråket “orknøy-” og “shetlandnorn”, skotsk-gælisk, lavskotsk (“engelsk”), dansk, færøysk, islandsk, nederlandsk, lavtysk og engelsk — sistnevnte med total dominans etter “norns” død ca. 1750(–1800).
Berit Sandnes har benyttet en liste av kriterier for navnedanning etter språklig opphav i sin dr.art.-avhandling for sognene Firth, Evie og Rendall på West Mainland (jf. Sandnes, 2003, 239 Figur 7.2). Det faktum at Orknøyene har et dårlig eldre kildegrunnlag og har vært en korsvei for en rekke folk og en smeltedigel for ulike språk i tiden, har medført at jeg har utarbeidet en modifisert liste av Sandnes’ kriterier, noe som har resultert i at flere navn må regnes som usikre.
Denne studien omhandler eldre bebyggelsesnavn, belagt for første gang før 1800, på Westray, Orknøyene. For å imøtekomme Marwicks overdrevne prosentandel av norrøne navn (99%), har jeg sammenlignet de eldre bebyggelsesnavnene på Westray (172 navn) etter samme typologiske og kronologiske avgrensning på West Mainland, jf. Sandnes’ materiale (113 navn).
Undersøkelsen viser at Westray har 36,6% norrøne stedsnavn mot Sandnes’ 69,9% i gjennomsnitt (eller 82,1% etter Sandnes’ egne kriterier). Den store diskrepansen mellom funnene på Westray og West Mainland versus Marwicks prosent skyldes utvalget Marwick gjør av nesten utelukkende norrøne navn i Orkney farm-names (Marwick, 1952). Diskrepansen til Sandnes’ tall kan forklares i forskjellen av kriterier og tolkningspraksis, men desto mer i eierskapet i de ulike sognene. Odel (“odal” eller “udal”) er en nedarvet eiendomsrett fra den norrøne tiden og prinsippet er generelt forbundet med høy bosetningskontinuitet. Det er stor korrelasjon mellom høy prosent av odel og høy andel norrøne bebyggelsesnavn. Westray har den nest laveste andelen odel på Orknøyene med 3,6% mot Sandnes’ undersøkelsesområde med 35,2% odel i gjennomsnitt. Westray har et høyt antall navn med person- og slekstnavn som utmerkingsledd (32 eller 18,6%), noe som dels tyder på at de nye, skotske for det meste, eierne hadde et stort markeringsbehov i tilfelle Norge(-Danmark) ville greie å løse inn panten (fra 1468) for øyene og kreve tilbake eiendommene.
Analysen viser også at det er stort samsvar på Westray mellom antallet ekvivalente, likebetydende ord i norrønt og (lån)ord i skotsk til navnedanningene, noe som gjør at prosentandelen av usikre navnedanninger blir høy (40,7%).
Det har vært hevdet at Orknøyene er et stereotypt navneområde (jf. Nicolaisen, 1987, s. 75–85), med nærmest ekvivalente paralleller til hvert eneste navn i Norge, hvis man leter lenge nok. 59 av de 172 navnene (eller 34,3%) kan synes å ha paralleller i Norge; flest i Rogaland (33) og Hordaland (31). Likevel har mange av de sekundære bebyggelsesnavnene (79), med naturdenoterende ledd, en denotasjon som stemmer godt mot landskapet på Westray, og følgelig kan oppkalling etter gårder i Norge ikke bevises.
Det opprinnelige materialet i denne studien bestod av en analyse av bortimot 1100 stedsnavn av alle typer jeg har ekserpert for Westray. Hele materialet har jeg overlevert til et prosjekt på Westray og naboøya Papay (Papa Westray), støttet fra Heritage Lottery Fund (2005), for å kartlegge og bevare det rike navneinventaret. Denne studien har vist at hele 107 av de 172 navnene (eller 62,2%) i dag er delvis eller helt forsvunnet, noe som understreker viktigheten av nye studier også i Norges tidligere skattland. | nor |