Språk i EU : en casestudie om flerspråkligheten i EU

Abstract

Hovedoppgaven behandler det språklige mangfoldet og det språklige likhetsprinsippet i EU og analyserer språksituasjonen og språkutviklingen i Unionens institusjoner med tanke på fremtidsutvikling, utfordringer og perspektiver. Fra 1. januar 2007 har EU tre alfabeter og 23 språk. Disse språkene har status både som offisielle og arbeidsspråk i organisasjonen. I EUs selvforståelse er det språklige mangfoldet det samlende prinsippet og organisasjonens styrke. Min studie har vist at den institusjonelle flerspråkligheten og det språklige likhetsprinsippet har vært viktige for å kunne opprettholde politisk og demokratisk legitimitet i EU-systemet. Offentlighetsprinsippet og ulike andre demokratiske idealer har historisk sett stått sterkt som en del av Unionens verdigrunnlag, og de har bidratt til å skape bedre innsyn i myndighetenes lovgivning. EUs viktigste politiske lovgivende og utøvende organer, Rådet og Kommisjonen, har ved flere anledninger uttalt at flerspråkligheten er [ ] in the genetic code of the Union (Orban 2007) og at den er en av kjerneverdiene i Unionen. De detaljerte reglene for språk nedfelt i felleslovgivningen, har vært med på å begrense rommet for endring og gjort det mulig å opprettholde det språklige likhetsprinsippet gjennom Unionens flere utvidelser. I tillegg har ikke økonomiske faktorer vært avgjørende i forhold til demokratiske prinsipper og bevaringen av den enkelte medlemsstats nasjonale identitet. Tolke- og oversettelsestjenestene er en indikasjon på omkostningene Unionen er villig til å ta på det språkpolitiske området. Vi har de siste årene opplevd en type globalisering som mange forskere betegner som en eliteglobalisering med bruk av engelsk som felles språk i vitenskap, politikk og økonomi. Likevel er ikke den formelle statusen til noen av de offisielle språkene i EU per i dag truet av en eventuell endring i det språklige likhetsprinsippet. EU fører en språkpolitikk som sikrer likestillingen mellom språkene. All lovgivning vil fortsatt bli oversatt til alle offisielle språk. Utfordringen globalt er å beskytte og bevare nasjonalspråkene mot en globalisering som språklig sett er identisk med angloamerikanisering. For at vår kultur og historie skal ivaretas, bør nasjonalspråkene styrkes. Språket er en del av vår identitet, det som binder oss sammen og det som uttrykker vår tilhørighet som mennesker.