"Det er vi som bestemmer åssen folk snakker og skriver" : En undersøkelse av norske avisers språknormative prinsipp og praksis

Abstract

I hovedfagsavhandlinga ”Det er vi som bestemmer åssen folk snakker og skriver” : en undersøkelse av norske avisers språknormative prinsipp og praksis har jeg kartlagt aspekter ved normeringspraksisen i norske aviser. Det har jeg gjort ved å gjennomføre en breddestudie der 126 aviser har deltatt. Gjennom sju dybdeintervju har jeg i tillegg gått nærmere inn på hvilke vurderinger og prinsipp som ligger til grunn for sju avisers normeringspraksis. Intervjua har supplert breddestudien, men de har også vært utgangspunkt for en sjølstendig gjennomgang av prinsippgrunnlaget i den enkelte avisa. Det teoretiske grunnlaget for framstillinga er fundert i generell norm- og språkplanleggingsteori. Den vitenskapsteoretiske tilnærminga er forankra i Bent Flyvbjergs det konkretes vitenskap. Det konkretes vitenskap betegner forskning som med utgangspunkt i det greske begrepet phronesis, fokuserer på verdier og interesser i samfunnet. Gjennom de to delundersøkelsene, spørreskjemaundersøkelsen og de kvalitative dybdeintervjua, har jeg kartlagt mange aspekter ved avisenes normeringspraksis. Et av hovedfunna er at de norske skriftspråka og varieteter av disse, differensierer seg innafor ulike domener eller områder i samfunnet. Spørreundersøkelsen har avdekka at det er de konservative og moderate formene som står sterkest i avisspråket når det gjelder bokmål. Nesten halvparten av bokmålsavisene i mitt materiale opplyser dessuten om at variasjonen innafor bokmålsnormalen blir utnytta til stilistisk variasjon. Når det gjelder nynorsk, er det hovedformene som i størst grad blir rapportert om som tillatt blant avisene. I tillegg er det nynorskavisene som i størst grad oppgir at talemålsnært skriftspråk er et mål. Dette ønsket er også utbredt blant regionale og lokale bokmålsaviser. I analysen av intervjua har jeg hovedsakelig fokusert på motsetninga mellom valgfrihet og fasthet. Ønsket om en fast norm, eller valgfrihet for journalisten når det gjelder skriftspråk eller språknorm, virker også sammen med ei rekke andre prinsipp, og normdanningsprosessen i ei avis er derfor mangefasettert og kompleks. Det overordna eller grunnleggende prinsippet som kommer til uttrykk gjennom dybdeintervjua, er imidlertid hensynet til leserne. I overveiende grad begrunnes de normvalga avisene gjør, med hensynet til leseren, enten det dreier seg om tilnærming til talemålet, tospråklighet, variasjon, stabilitet eller fasthet. Det er altså grunn til å tru at et kommersielt aspekt, med fokus på leseren som kjøper, har stor betydning i avisenes språknormeringsprosess.