| dc.description.abstract | Jeg har gjort en analyse av hvordan elever på 7. og 11. trinn bruker modalitet som en ressurs for å skape mening i skriftlige tekster.Jeg har brukt materiale fra nasjonale prøver i skriving 2005, der elevene ble vurdert i to ulike oppgaver på hvert trinn, det vil si fire ulike oppgaver totalt. I arbeidet med analysen har jeg brukt systemisk-funksjonell grammatikk.
Jeg har brukt en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode, men jeg har lagt størst vekt på den kvalitative analysen. Gjennom analyse av et stort antall setningseksempler har jeg gitt en grundig beskrivelse av hvilken mening som realiseres gjennom modalitet i materialet.I tillegg har jeg sett på forholdet mellom de ulike kategoriene, for å kunne si noe om hvilke modalitetskategorier elevene bruker mye, og hvilke kategorier som nesten ikke er i bruk.
Det viste seg å være store individuelle forskjeller mellom de ulike elevene også innen samme oppgave, både med tanke på hvor mye modalitet elevene brukte, hvilke kategorier de brukte mest av, og hvilken grad og realiseringsform de tok i bruk. Men det finnes noen klare tendenser på gruppenivå:
-Alle elevene i materialet bruker en eller annen form for modalitet.
-Elevene på 11. trinn bruker litt mer modalitet enn elevene på 7. trinn.
-Så godt som alle elevene tar i bruk både modalisasjon, modulasjon og gradering.
-Modalitetskategoriene tid/typiskhet/tydelighet/tilbøyelighet, kommentaradjunkter og modale metaforer er representert i alle de fire oppgavene, men til dels i svært liten grad.
Modalitet framstår som en ressurs som blant annet bidrar til å nyansere i forhold til sannhetsbegrepet, å oppfordre til /komme med løfter om handling og å skape flerstemmighet.
Jeg antyder i drøftingskapittelet mulige forklaringer på elevenes modalitetsbruk. Kanskje kan utvikling, sjanger,emne, oppgaveformulering, personlig engasjement/objektivitet, tekstkvalitet og/eller sjangerforståelse være faktorer som har betydning for hvordan elevene bruker modalitet. | nor |