Identitet og etnisitet i samtale : en analyse av innhold og struktur i en samtale mellom to ungdommer i et flerkulturelt miljø i Oslo

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg ønsket å si noe kvalitativt om hvordan forholdet mellom identitet, etnisitet og samtale kan foregå, med utgangpunkt i en enkelt samtale. Jeg har sett på hvordan to ungdommer med innvandrerbakgrunn i Oslo diskursivt forhandler om ulike identiteter, med særlig vekt på etnisk identitet. Samtalen jeg har brukt er hentet fra NoTa-Oslo, Oslo-delen av det nasjonale NoTa-prosjektet. Jeg har brukt en samtaleanalytisk tilnærming, noe som innebærer et dynamisk forhold mellom identitet og språk. Mitt teoretiske utgangspunkt har vært at identitet ikke er en fastlagt, forhåndsbestemt og enhetlig størrelse, men at det er den sosiale samhandlingen som konstituerer identiteten. Jeg har altså ikke gått ut fra at forhåndsbestemte variabler nødvendigvis har betydning for interaksjonen. I stedet har jeg undersøkt hvilke variabler ungdommene selv velger å gjøre relevant, og hvordan gruppemedlemskap diskursivt blir uttrykt og tilskrevet i interaksjon. Jeg vektlegger dermed det prosessuelle, interaksjonelle og diskursive ved identitetskonstruksjon og identitetsforhandling. Utgangspunktet mitt har vært at hva ungdommene snakker om, hvordan de strukturerer innholdet og på hvilke måter de gjør etnisitet relevant, kan si noe om hvilke identiteter som aktualiseres. Derfor har jeg gjort en emneanalyse, en analyse av innhold og struktur i samtalen. Jeg har for det første identifisert ulike innholdsdimensjoner for å kunne si noe om hvilke identiteter som gjøres relevant med utgangspunkt i hva de snakker om. For det andre har jeg undersøkt ulike måter emner blir etablert på, og hva ulike typer emneskift sier om hvordan emnene, og da særlig de etnisitetsrelaterte emnene, blir forhandlet frem. For det tredje har jeg gjort en nærmere analyse av de sekvensene som jeg har identifisert som etnisitetsrelaterte, og her analysert hvordan deltagerne snakker om etnisitet og hva dette sier om de ulike etniske kategoriseringenes rolle i samtalen. Blant annet fant jeg at deltagerne gjentatte ganger tar opp etnisitetsrelaterte emner, og at identiteten som ungdom med innvandrerbakgrunn dermed blir en type identitet som ofte gjøres relevant. Jeg fant også at de etnisitetsrelaterte emnene i stor grad etableres gjennom gradvise emneoverganger, som koherente bidrag til andre emner, noe jeg mener viser at etnisitet er et aspekt som oppleves som relevant ved flere anledninger og at etnisitet trenger en sammenheng for å oppstå. Jeg så også at deltagerne gjorde etnifiseringer på flere ulike måter gjennom samtalens forløp: etnifisering av seg selv, den andre i samtalen eller av gruppen ”norske” utenfor samtalen. Imidlertid viste kategoriseringene seg å være forhandlingsbare idet de kunne bli møtt med både motstand og aksept fra den andre samtaledeltageren.