Fremmedhet, norm og relevans : en undersøkelse av forholdet mellom språklig uttrykk og tilgjengelig tolkning i en oversatt roman

Abstract

Denne oppgaven tar for seg ulike aspekter ved oversatt tekst. Materialet jeg baserer analysen på, er en nyere tysk roman og den norske oversettelsen av denne. Hovedfokuset ligger hele veien på den norske teksten. Målsetningen er å bidra til en bedre forståelse av hvilke trekk som kan finnes i en oversettelse, hvilke tolkninger trekkene gir opphav til, og hvordan trekkene blir forstått i oversettelsesstudiene. Flere av de begrepene som brukes i oversettelsesstudiene for å beskrive eller forklare trekk og effekter i oversettelse, er uklart definerte og vanskelige å bruke til å avgrense og vurdere trekk i autentisk, oversatt tekst. Jeg har tatt utgangspunkt i begrepet 'fremmedhet', som er et slikt uklart begrep i oversettelsesstudiene, og ser det i forhold til to ulike forståelser. Den ene forståelsen ligger opp til den intuitive forståelsen, der fremmedhet er en betegnelse på leserens reaksjon på ukjente trekk i en tekst. Denne forståelsen finnes blant annet i relevansteoretiske tilnærminger til oversettelse. Den andre er en oversettelsesteoretisk forståelse, der begrepet brukes for å betegne trekk i oversettelse som bryter med visse normer i målspråket, men som skal forstås som positive fordi de formidler et ukjent språk og en ukjent kultur og bringer leseren til utgangstekstens intensjon. Jeg ser også begrepet fremmedhet i forhold til begrepet norm, som brukes både i språk-, tekst- og oversettelsesstudiene, og forsøker å anvende forståelser herfra i analysen, og i forståelsen av fremmedhet.

Siktemålet med analysen er å se hvilke tolkninger eksempelmaterialet fra den oversatte teksten gir opphav til, og sammenlikne dem med de tilgjengelige tolkningene i utgangsteksten. Eksemplene er plukket ut på grunnlag av at de oppleves som fremmede av en norsk leser. Jeg bruker et relevansteoretisk rammeverk for analysen. Fokuset er på språklige trekk i oversettelsen og hvilke tolkninger de gir opphav til relativt til den tolkningen som er tilgjengelig i utgangsteksten. Jeg undersøker blant annet mulig tap av humor i oversettelsen, og viser til språklige og kulturelle forkjeller mellom tysk og norsk som er relevante for forståelsen av tekstene. Forholdet mellom språklig uttrykk og kommunisert mening står sentralt i hele analysen. På bakgrunn av analysen forsøker jeg å avgrense fremmedhetsbegrepet og å knytte funnene opp mot nyere forskning innen oversettelse.