| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg talemålet til barn og unge i Sandefjord, presentert gjennom 24 informanter. Materialet ble samlet inn gjennom parvise kvalitative intervjuer. På bakgrunn av dette forsøker jeg først å belyse problemstillingen: Hvilke språklige strategier velger barn og unge i Sandefjord?
Det teoretiske grunnlaget for analysen av de språklige strategiene er først og fremst hentet fra teoretikere som Mats Thelander, Peter Auer, Paul Kerswill og Peter Trudgill. De fokuserer alle på den lingvistiske utviklingen i kontinuumet mellom standard og dialekt, og hvorvidt denne er karakterisert av at det utvikles et regionalspråk, eller om det er en form for kodeblanding som dominerer.
Jeg har definert tre ideelle språklige strategier: sandefjordsdialekt, regionaltalemål og standardtalemål, og forsøker å plassere mine informanter i forhold til disse. På den måten kan jeg også si noe om i hvilken retning den språklige utviklingen i Sandefjord ser ut til å gå. Begrepene samvariasjon, mikro/ makrovarisjon, implikaturer, saliens, nivellering, forenkling, og ufullstendig akkomodasjon står sentralt i denne delen av analysen. Informantene er hentet fra tre ulike aldersgrupper, slik at jeg skulle kunne si noe om hvorvidt de endringstendensene som kan spores i materialet ser ut til å være aldersavgrensede eller ikke. Seks informanter er deretter plukket ut på bakgrunn av de strategiene de har valgt. Deres språkbruk er gjenstand for en mer grundig kvalitativ analyse, der jeg kommer nærmere inn på hva som karakteriserer den enkelte språklige strategi.
I den andre delen av analysen forsøker jeg gjennom en hermeneutisk analyse å si noe om forhold som kan tenkes å ligge bak den enkeltes valg av språklig strategi. Jeg undersøker i hvor stor grad de språklige størrelsene kan sies å representere normidealer, og hva som karakteriserer disse idealene. Her er teorigrunnlaget hentet fra modeller som ofte benyttes i den interaksjonelle sosiolingvistikken: tilpasningsteorien, nettverksteorien, teorier omkring språklig sosialisering, identitet, personlighetstyper, metaspråklig bevissthet, samt teorier som tar for seg sammenhengen mellom språklige holdninger og handlinger. Hele fremstillingen bygger på en forutsetning om at individuelt motiverte språklige endringer kan spre seg til et kollektivt nivå ved hjelp av det såkalte usynlig hånd prinsippet, der sosiale normer fremstår som det sterkeste bindeleddet. | nor |