| dc.description.abstract | Sandefjord, Vestfolds største by, har vært sentrum for hvalfangst, skipsfart, IKT og mest kjent er Jotun. Byen ligger 12 mil syd for Oslo og har gode forbindelser til omverdenen innen sjø- og luftfart. Turistene fra hovedstaden preger byen i sommermånedene. Sandefjord ligger i det vikværske målføreområdet, og talemålet i Sandefjord ligner andre talemål på Østlandet, men enkelte saliente trekk skiller seg ut.
Sosial nettverksteori anser våre sosiale nettverk, åpne eller lukkede, som betydningsfulle for språkholdninger og språkbruk, og det hevdes at personer i lukkede sosiale nettverk bruker lavstatusmål, mens det er motsatt for personer med et åpent sosialt nettverk.
Den mentalistiske tilnærmingsmåten til holdninger knytter reaksjoner og atferd tett sammen, men der sees holdning på som noe mer enn atferd og noe ikke-observerbart. I den behavioristiske tilnærmingsmåten faller holdning og atferd sammen, og holdningen vises i form av vedkommendes reaksjon. Tilnærmingsmåtene er ulike i synet på holdningers struktur. Holdninger er bevisste, underbevisste og tillært. Mennesker har holdninger til språk og dialekter, men ofte kan dette være holdninger til selve språkbrukeren.
Metodene jeg har benyttet er spørreundersøkelse og matched guise teknikken, og dette er henholdsvis en direkte og indirekte metode som undersøker bevisste og underbevisste språkholdninger. Metodene har svake og sterke sider, og de har blitt benyttet både i Norge og i utlandet. Min undersøkelse er kvantitativ fordi jeg studerer generelle språkholdningstendenser blant unge i Sandefjord, og jeg opererer med en stor datamengde og mange informanter. Mine hypoteser er inndelt i språkbruk, bevisste og ubevisste holdninger.
120 informanter fra Sandefjord videregående skole deltok i undersøkelsen, og 96 informanter oppfylte kravene til deltakelse som var at informantene skulle være mellom 16-22 år, bo i Sandefjord kommune i dag og ha bodd der i minst åtte år. Ungdommer er sentrale i språkendringsprosesser, og ved å treffe dem i en skolesituasjon fikk jeg tilgang til mange informanter i samme alder på kort tid. Jeg opererer med seks sosiale bakgrunnsvariabler: kjønn, studieretning, foreldrenes utdanning, fremtidige utdannings- og karriereplaner, syn på Sandefjord som fremtidig bosted og fritid og sosialt nettverk. Totalt ble det spilt fire språkprøver av fire ulike personer, én fra Brumunddalen, to fra Sandefjord og en fra Oslo vest. Informantene vurderte prøvene med tanke på personlighetstrekk og språk.
Spørreundersøkelsen inneholdt hovedsakelig lukkede spørsmål om holdinger til sandefjordsmålet i forhold til et standardspråk og rapportert språkbruk der de skulle ta stilling til 17 språklige variabler, både morfologiske og fonologiske.
Resultatene fastslår at det er forskjell på holdninger folk sier de har og holdninger de faktisk har. Dette viser at resultater kan avhenge av metoden. Flertallet av både guttene og jentene er bevisst positive til egen dialekt, og de foretrekker å bruke standardiserte former fremfor dialektformer, men standardiserte former står sterkest i bruk hos jentene. Begge gruppene vurderer standardisert språk mer positivt enn sandefjordsmål, mens jentene er aller mest positive til oslomålet. Det er ikke samsvar mellom kjønnenes bevisste og ubevisste holdninger. Flertallet av både yrkesfags- og allmennfagselevene uttrykte også positiv holdning til eget talemål i spørreundersøkelsen. I MG-undersøkelsen vurderte begge gruppene språkprøven fra Oslo vest mer positivt enn vikværsk. Språkholdninger og språkbruk kan også relateres til foreldrenes utdanning. Prosentvis flest informanter med høyt utdannede foreldre er positive til standardisert talemål, og prosentvis flest informanter med lavt utdannede foreldre er positive til egen dialekt. I spørreundersøkelsen uttrykte begge gruppene positiv holdning til sandefjordsmålet, men i MG-undersøkelsen vurderes oslomål mest positivt og bred sandefjordsdialekt mest negativt. De med høyt utdannede foreldre er de mest positive til standardspråk og mest negative til bred dialekt. Dialektformene oppnår høyest resultat blant informantene med lavt utdannede foreldre, mens standardformene oppnår høyest score blant informanter med høyt utdannede foreldre. Det er sammenheng mellom holdninger og praksis. Egne utdanningsplaner er relevante for språkholdninger og språkbruk. Flertallet av informantene med planer om høyere utdanning er positive til standardisert språk, og de har størst innslag av standardformer. Det omvendte er tilfellet blant de som ikke planlegger høyere utdanning. Synet på Sandefjord som fremtidig bosted er også relevant for språkbruk og språkholdninger. Det er flere standardformer enn dialektformer blant dem som ikke vil bo i Sandefjord i fremtiden, og mens blant de som vil bo der står dialekten sterkere. De som vil flytte vekk er de mest positive til standardisert språk av de to gruppene. Sosialt nettverk er relevant i for holdninger og språkbruk. Informanter med åpent sosialt nettverk har positiv holdning til egen dialekt i spørreundersøkelsen. Den generelle tendensen er at informantene i spørreundersøkelsen, som behandler bevisste holdninger, er positive til sandefjordsmålet, men i matched guise-undersøkelsen, som undersøker ubevisste holdninger, vurderes talemåten fra Oslo vest mer positivt enn ulike versjoner sandefjordsmålet. | nor |