Data eller computer - eller begge deler? : Datafaglige importord og avløserord i allmennspråklige tekster 1987-2001

Abstract

Tema for denne hovedoppgaven er kjennetegn ved datafaglige engelske importord og norske avløserord som er brukt i allmennspråklige tekster de siste 15 årene.

I første kapittel presenteres problemstillingene som tas opp i oppgaven. I denne hovedoppgaven har jeg kartlagt termbruken i en svært popularisert fagtekst om datafaglige emner, og sammenliknet den med bruken av de samme termene i avistekster de siste 15 årene. Termene som ble funnet i disse undersøkelsene, ble vurdert i forhold til ulike kriterier for gode avløserord, kriterier som kan ha betydning for om et forslag til norsk avløserord får gjennomslag i norsk. Resultatene av undersøkelsene ble også drøftet i forhold til ulike normeringstiltak som er gjort på datafeltet de siste årene.

Deretter presenteres det teoretiske rammeverket for oppgaven. Jeg har lagt til grunn Haugens modell for språkplanlegging. Det er spesielt det Haugen kaller Utbygging og Godkjenning / implementering i språkplanleggingsprosessen som berører spørsmål knyttet til utvidelsen av et språks ordforråd og hvordan slike tiltak blir mottatt i språksamfunnet. Et ordforråd kan utvides ved bruk av importord eller nydanninger, og dataområdet er et av områdene med størst import fra engelsk i dag. Jeg har derfor trukket inn ulike aspekter ved bruken av engelske lånord i norsk, i lys av Graedlers studie om dette temaet, og ulike krav Sandøy setter til gode avløserord.

I kapittel 2 presenteres materialet som er brukt i undersøkelsene. Som utgangsmateriale har jeg brukt en PC-spalte i ukebladet Familien, og jeg har sammenliknet termene som er brukt i denne spalten, med bruken av de samme termene i Aftenpostens tekstkorpus Atekst, som består av stoff fra fire store dagsaviser samt Hvem Hva Hvor, og Bergenskorpuset, som består av stoff fra fem dagsaviser samt offentlig informasjon (ODIN). I kapittel 3 viser jeg hvilke metodiske overveielser som er gjort i forhold til undersøkelsene.

I kapittel 4 presenteres resultatene av undersøkelsene, og i kapittel 5 drøftes disse resultatene i lys av de ulike kriteriene Sandøy mener kan ha betydning for om nye avløserord vil få gjennomslag i norsk. I tillegg drøftes resultatene i lys av ulike normeringstiltak som er iverksatt av ulike normeringsinstanser, for å vise hvilken betydning slike normeringstiltak eventuelt har hatt på dataområdet.

Kapittel 6 er avslutningskapitlet, der jeg trekker en form for konklusjon med tanke på hvilke elementer som ut fra undersøkelsene mine kan sies å ha betydning for om forslag til nydanninger vil få gjennomslag i norsk. I tillegg sies noe om betydningen av ulike normeringstiltak som er gjort med tanke på ordforrådet i dataspråket til nå.