Nynorsknormen i NRKs teksting av fjernsynsfilm

Abstract

Sammendrag

Denne masteroppgaven tar for seg nynorsknormen i NRKs teksting av fjernsynsfilm. NRKs tekster er, sammen med avisene, blant våre mest leste tekster. Rundt 40 % av NRKs programmer er teksta, og i tillegg kommer teksting for hørselshemmede som ligger på tekst-TV. Det antas at språkbrukere blir påvirka av det språket de omgir seg med til daglig, og det er da rimelig å tro at også NRKs tekster er med på å påvirke leserens holdninger til språk og egen språkbruk. Tekstinga er et supplement til filmen, den fjerner aldri noe innhold fra filmen. Den jevne nordmann har vent seg til å lese tekstene fra han eller hun var ung, lesinga går automatisk, og mange merker ikke en gang at de leser tekst.

Nynorskrettskrivinga er ganske vid, og språkbrukeren kan velge mellom mange jamstilte hovedformer og sideformer. I denne undersøkelsen vil jeg prøve å finne ut hvordan denne valgfriheten blir brukt av teksterne i NRK. Teksterne er bundet av Retningslinjer for språkbruk i NRK. Her har tekstinga et eget punkt, og her står det at læreboknormalen skal brukes i teksting i NRK. Dette innskrenker valgfriheten en del, idet mange av de valgfrie formene er sideformer. Læreboknormalen inneholder imidlertid også mange jamstilte former, og i denne oppgaven har jeg undersøkt bruken av disse. Jeg har jobba med et materiale med tekster fra to uker i 1993 og to uker i 2003, og de spørsmålene jeg ønska å finne svar på, var: 1) Hvordan blir valgfriheten brukt av de ulike teksterne og er det store forskjeller på språket i de ulike tekstene? 2) Er det er sammenheng mellom de formene som velges? 3) Har det skjedd en endring i ord- og formvalg de siste ti årene? 4) Brukes de nye, norvagiserte importordene med gammel eller ny stavemåte? I kapittel to skriver jeg om teksting generelt, i kapittel tre om nynorsknormen og dens historiske utvikling, mens oppgavens hoveddel er kapittel fire der jeg går igjennom de funnene som ble gjort i tekstene. Skjema over disse funnene fins i vedleggene.