"Ganske breit, men greit!" : ei sosiolingvistisk undersøking av dialektbruk og språkhaldningar i Grenland

Abstract

Kvar går Grenlands-målet?

Eg har utført ei sosiolingvistisk undersøking med siktemålet å kartlegge dagens språkbruk i Grenland og finne ut av dei sosiale språkbruksvariasjonane. Informantgruppa består av 18-åringar av begge kjønn. Ungdom er interessante fordi det er særleg i denne gruppa nye språknormer blir danna, og dei representerer truleg språkbruken i språksamfunnet ei tid framover.

Oppgåva knyter eg til prosjektet Talemålsendring i Noreg (TEIN), der teoriar om regionaliseringsprosessen er sentral. I denne prosessen går dei mest lokale dialektmerka ut av bruk, slik at målføra innafor ein større region blir meir like.

Materialet mitt viser at Grenlands-målet går same vegen som dei andre måla på Austlandet, det er blir altså standardisert. Det er likevel ikkje klassisk, men søraustnorsk bymål. Trekka.

Eg har brukt tradisjonelle sosiolingvistiske teoriar. Ved å dele informantane inn etter sosiale faktorar som kjønn og sosialøkonomisk status, feltvariablar som tilknyting til heimstaden og haldningar til det lokale målet, har eg vist at den språklege variasjonen fylgjer sentrale sosiale grupper.

Det grunnleggande spørsmålet eg har arbeidd ut frå er: Kvar går Grenlands-målet? Svaret ser ut til å vere mot søraustnorsk bymål. Både språkbruk og språkhaldningar blant dagens Grenlands-ungdom tilseier dette. Og det er jentene, dei med utdanning på høgare teoretisk nivå og dei som er minst knytte til heimstaden som går føre i endringsprosessen.