At geva fiskimonnum skattalætta. At geva skattalætta til fiskimenn. : En undersøkelse av ditransitive konstruksjoner i færøysk skriftspråk.

Abstract

Denne oppgaven tar for seg ditransitive konstruksjoner i færøysk, dvs. verb som står med to objekter. Et typisk eksempel for en slik ditransitiv konstruksjon er denne setningen: Jógvan gav Sáru bókina. ’Jógvan ga Sára boka.’ I en slik konstruksjon fins det tre semantiske roller: agens (den handlende), patiens (den som blir påvirket av handlingen) og benefaktiv (den som handlingen er rettet mot). Her er Jógvan agens, bókina ’boka’ er patiens, og Sáru ’Sára’ er benefaktiv. Akkurat som norsk har færøysk to muligheter for å beskrive Jógvans handling i denne setningen. Benefaktiven Sára kan i tillegg til å stå på plassen til det indirekte objektet også uttrykkes gjennom en preposisjonsfrase: Jógvan gav bókina til Sáru. ’Jógvan ga boka til Sára.’ Denne andre muligheten gjelder imidlertid ikke alle ditransitive verb. Den følgende setningen kan ikke omformuleres: Jógvan unti Sáru bókina. ’Jógvan unte Sára boka.’ Denne oppgaven undersøker hvilke verb som kan stå i konstruksjoner med preposisjonsfrase og hvilke andre faktorer som påvirker disse forholdene. Både semantiske, syntaktiske og morfologiske forhold blir undersøkt. Oppgaven bygger på konstruksjonsgrammatikken, en teori som oppfatter konstruksjoner som betydningesbærende enheter, og forskning gjort om ditransitive konstruksjoner av bl.a. Goldberg (1995) og Jóhanna Barðdal et al. (2011). Materialet for oppgaven er aviskorpuset Dimma-98 som består av 98-årgangen til den færøyske avisa Dimmalætting. Oppgaven viser at det er semantiske forhold som først og fremst er avgjørende for verbets syntaktiske muligheter. Ditransitive konstruksjoner må inneholde en semantisk komponent, som uttrykker et mål eller en retning mot benefaktiven, for å kunne uttrykke benefaktiven gjennom en preposisjonsfrase. Oppgaven viser til forskjellige faktorer (verbets diatese, monotransitivitet, refleksivitet) som sperrer for eller fremmer preposisjonsfraser i ditransitive konstruksjoner. Videre er vektprinsippet, som sier at tunge ledd skal stå lengst til høyre i setningen i nordiske språk, avgjørende for enkelte konstruksjoner. Med bakgrunn i dette diskuterer oppgaven preposisjonsfrasekonstruksjonens spredning og konstruksjonsgrammatikkens oppfatning av ditransitive konstruksjonstyper.