Hide metadata

dc.date.accessioned2013-10-24T11:44:30Z
dc.date.available2013-10-24T11:44:30Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-04-29en_US
dc.identifier.citationBystrøm, Hilde Irene. Sakprosa i norskfaget. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/26730
dc.description.abstractDenne avhandlingen er en diskursanalyse av tekster knyttet til skolens norskfag etter skolereformen Kunnskapsløftet 06. Problemstillingen er: Hva slags forståelse for sakprosa konstitueres i skolens norskfag? Formålet med analysen er å identifisere hvilke tenkemåter som finnes rundt sakprosa, samt hvilket formål sakprosa skal ha i norskfaget. Kjernen i tekstkorpuset utgjøres av læreplanen i norsk, veiledningene til læreplanen og læreboka Tema VG1. Nedslagsfeltet er studieforberedende utdanningsprogram på videregående trinn. Avhandlingen bygger på et teoretisk grunnlag som ser på forholdet mellom språk og virkelighetsforståelse som dialektisk, der språket (og dermed tekstene) både reflekterer og konstruerer vår oppfattelse av virkeligheten. Den metodiske tilnærmingen er stort sett hermeneutisk fortolkning, men i detaljanalyser anvendes teori og begreper fra Michael Hallidays systemisk-funksjonelle lingvistikk. I analysen av teksten som multimodal tekst, benyttes begreper og teori fra Gunther Kress og Theo van Leeuwens visuelle grammatikk. Hovedfunnet er at det ikke finnes en doxa rundt sakprosabegrepet i skolen. Tekstene uttrykker en diskursiv kamp om sakprosaforståelsen, der to hovedretninger utpeker seg. Disse er en reformdiskurs, som vi finner i læreplanen og veiledningene, og en tradisjonsdiskurs, som vi finner i læreboka, Tema VG1. Det ser imidlertid ikke ut til å være en entydig utvikling av den diskursive kampen. Ved en sammenliknende studie av gammel og ny versjon av læreverket Tema, viste det seg at reformdiskursen paradoksalt nok står svakere i den nye versjonen, enn i den gamle som var tilpasset den forrige læreplanen. Reformdiskursen kjennetegnes ved at den legger vekt på den funksjonen sakprosa skal ha som et literacy-prosjekt i skolen, mens tradisjonsdiskursen kjennetegnes ved underordningen av sakprosa i et teksthierarki: Den forstår norskfaget primært som et skjønnlitterært fag, der skjønnlitteraturen har høyere status, og framstilles som viktigere enn sakprosaen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleSakprosa i norskfaget : Reform og tradisjonen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-10-23en_US
dc.creator.authorBystrøm, Hilde Ireneen_US
dc.subject.nsiVDP::018en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bystrøm, Hilde Irene&rft.title=Sakprosa i norskfaget&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-29686en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo118655en_US
dc.contributor.supervisorJohan L. Tønnessonen_US
dc.identifier.bibsys133107531en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26730/2/Master_Bystrom.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata