Muntlige presentasjoner på ungdomstrinnet : oppvisning for læreren eller informasjonsformidling til medelever?

Abstract

Tema for denne oppgaven er muntlige presentasjoner utført av niendeklassinger i norsk, offentlig skole. Målet med oppgaven er å identifisere hvilke strategier som brukes i muntlige elevpresentasjoner på ungdomstrinnet for å skape kontakt med publikum, og hvilke modellyttere som gjennom dette konstrueres i tekstene. Det er altså mottakerperspektivet i teksten, og dermed den mellompersonlige metafunksjonen i språket, jeg knytter analysen min an til. Hvem er ungdomsskoleelevers muntlige presentasjoner intendert for? Skapes det en modellytter i teksten som har egenskaper som kan relateres til den karaktergivende læreren, eller skapes en modellytter som deler karakteristikker med elevenes jevnaldrende, og presentasjonens mål derfor må sies å være informasjonsformidling til medelevene?

Etter at læreplanen Kunnskapsløftet ble innført i 2006, har muntlighet blitt trukket fram som en av fem grunnleggende ferdigheter som skal fokuseres på, gjennomgående i alle fag. Muntlige presentasjoner har vist seg som selve kjernen i den muntlige aktiviteten i norske klasserom (Hertzberg 2003), og jeg mener derfor at denne studien er en relevant utfylling til et viktig forskningsfelt som ennå ikke har vært belyst i særlig stor grad.

Det teoretiske grunnlaget for denne analysen dannes av sosialsemiotikken. Videre er Umberto Ecos begrep Lettore Modello (Modelleseren) et sentralt begrep gjennom analysen. Johan Tønnessons doktoravhandling ”Tekst som partitur” har dessuten vært en viktig inspirasjonskilde for denne studien. Metodisk har Sigrid Norris vært en sentral størrelse gjennom hennes beskrivelse av et metodisk rammeverk for multimodal analyse.

Empirien som ligger til grunn for analysen, har jeg fått tilgang til gjennom PISA+-prosjektet. Analysen blir gjort på grunnlag av videoopptak av to økter med muntlige presentasjoner i klasserommet ved to forskjellige skoler. Studien av fem utvalgte presentasjoner fra disse øktene, viser store variasjoner i den multimodale kompetansen hos elevene, men noen mønstre går igjen. Det vises blant annet en funksjonell spesialisering gjennom at kroppslig- og teknologisk medierte semiotiske ressurser i stor grad blir brukt mellompersonlig. I forhold til adressivitet, er det tydeligste trekket ved presentasjonene at elevene forholder seg til minst to (veldig) forskjellige modellyttere. På bakgrunn av dette funnet, reiser jeg spørsmålet omkring behovet for en avklaring av målet med disse presentasjonene: Er intensjonen med slike presentasjoner at medelever skal lære noe, eller er intensjonen at presentatørene skal vise fram sine evner og sin kunnskap for læreren?