Den sterkestes rett? : dominansstrategier i partilederdebatten

Abstract

Oppgaven er skrevet ut fra et ønske om å utvikle bedre forståelse for de kommunikative strategiene som benyttes av politikere i en valgkamp. Nærmere bestemt tar den for seg dominansstrategier i den avsluttende partilederdebatten på NRK 11.4.2009, tre dager før stortingsvalget samme høst.

Partilederdebatten kan ses som en maktkamp i miniatyr. Det hevdes at en fremvoksende mediedramaturgi turer demokratiet. Hva kan debattantene likevel gjøre for å nå frem til velgerne når de møtes til debatt? I oppgaven kartlegges deres kvantitative, interaksjonelle og kvalitative dominans med vekt på bruken av utvalgte kontroll-, respons-, turtagnings- og taleromsstrategier.

Undersøkelsene viser at det ofte er sammenheng mellom taletid og bruk av dominansstrategier. De kan benyttes både for å forsvare territorium og for å erobre talerom. Statsminister Jens Stoltenberg bruker strategiene for å oppnå førstnevnte mål, ettersom han er prioritert fra NRKs side. Kristin Halvorsen må på sin side kjempe for ordet og gjør det stadig. Hun kan ses i kontrast til Liv Signe Navarsete, som representerer et like stort parti som henne, men dominerer minimalt både hva gjelder taletid og strategibruk. Debattantenes bruk av strategier påvirker altså hvorvidt de dominerer debatten. Det er den sterkestes rett som gjelder. Et annet spørsmål, som ligger utenfor rammene av oppgaven, er hvorvidt styrkeforholdet mellom debattantene påvirker valgresultatet.